Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds kjærlighet til Israel
11Da Israel var ung,
          fikk jeg ham kjær,
          fra Egypt kalte jeg min sønn.
          
   
 2 Men jo mer jeg ropte på dem,
          desto mer gikk de bort fra meg.
          De ofret til Baal-gudene,
          tente offerild for gudebilder.
          
   
 3 Det var jeg som lærte Efraim å gå
          og tok dem på armen.
          Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem.
          
   
 4 Jeg dro dem med menneskebånd,
          med kjærlighets tau.
          Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet,
          jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
          
   
 5 De skal ikke vende tilbake til Egypt,
          men Assur skal være deres konge,
          for de nektet å vende om.
          
   
 6 Sverdet skal rase i byene deres,
          bryte bommene i stykker og ete om seg
          på grunn av planene deres.
          
   
 7 Folket mitt henger fast ved sitt frafall fra meg.
          De roper sammen til ham som er i det høye,
          men han reiser dem ikke opp.
          
   
 8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim,
          overgi deg, Israel?
          Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma,
          gjøre med deg som med Sebojim?
          Hjertet vender seg i meg,
          all min medlidenhet våkner.
          
   
 9 Jeg vil ikke følge min brennende vrede,
          ikke ødelegge Efraim en gang til.
          For jeg er Gud og ikke et menneske,
          hellig midt iblant dere.
          Jeg vil ikke komme med redsel.
          
   
10 Herren skal de følge,
          som en løve skal han brøle.
          Når han brøler, skal hans barn
          komme skjelvende fra vest.
          
   
11 Skjelvende skal de komme
          som en fugl fra Egypt,
          som en due fra Assur.
          Jeg vil la dem bo i husene sine,
          sier Herren.
Note: spedbarn: kan også oversettes «åk».
Forrige kapittelNeste kapittel

20. oktober 2021

Dagens Bibelord

Forkynneren 4,17–5,6

Les i nettbibelen

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. ... Vis hele teksten

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. 1Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! 2Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord. 3Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham! 4Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det. 5La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? 6Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud! 6