Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Ester

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Neste kapittel

Dronning Vasjti trosser kong Xerxes
1Dette hendte i Xerxes' dager, den Xerxes som hersket over 127 provinser fra India til Kusj.  2 I de dager da Xerxes satt på kongetronen i borgen Susa,  3 i det tredje regjeringsåret sitt, holdt han en fest for alle stormennene og tjenerne sine. De fremste hærførerne i Persia og Media og lederne for provinsene var hos ham.  4 I lang tid, 180 dager, viste han fram sin kongelige rikdom og prakt og sin store herlighet og glans.
   
 5 Da disse dagene var til ende, holdt kongen enda en fest for alt folket som var i borgen Susa, høy som lav. Festen varte i sju dager på den åpne plassen i hagen ved kongens slott.  6 Tepper av det fineste hvite og purpurblå stoff var festet med hvite og purpurrøde snorer til ringer av sølv i søyler av alabast. Benker av gull og sølv sto på et gulv av marmor, alabast, perlemor og mosaikksteiner.  7 Drikkene ble skjenket i gullbeger som alle var forskjellige. Og det var rikelig av kongerikets vin, på kongelig vis.  8 Drikkingen foregikk etter regelen: «Ingen tvang!» For kongen hadde bestemt at alle hovmestrene skulle la hver og en få så mye eller lite han selv ville ha.  9 Samtidig holdt dronning Vasjti fest for kvinnene i slottet til kong Xerxes.
   
10 På den sjuende dagen, da han var oppstemt av vinen, ba kong Xerxes til seg de sju evnukkene som var hans personlige tjenere, Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas. 11 Han befalte dem å hente dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige kronen på hodet, så folkene og stormennene kunne få se hennes skjønnhet, for hun var svært vakker. 12 Men dronning Vasjti nektet å komme på kongens ord som evnukkene bar fram. Kongen ble svært sint, og harmen brant i ham. 13 Han vendte seg til vismennene, de som var kyndige i å tyde tidene, for på denne måten ble kongens saker lagt fram for alle som var kyndige i lov og rett. 14 De som sto ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene som hadde direkte adgang til kongen og var de fremste i riket. 15 Han spurte dem: «Hva bør etter loven skje med dronning Vasjti siden hun ikke gjorde slik kong Xerxes befalte henne gjennom evnukkene?»
   
16 Memukan sa til kongen og stormennene: «Dronning Vasjti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men mot alle stormenn og folk i provinsene til kong Xerxes. 17 For ryktet om dronningen vil spre seg blant alle kvinner og få dem til å forakte mennene sine og si: Kong Xerxes befalte at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke. 18 Alt i dag vil de fremste kvinnene i Persia og Media snakke slik til kongens stormenn når de får høre ryktet om dronningen. Og det blir ingen ende på forakt og sinne. 19 Dersom kongen finner det for godt, så la det gå ut et kongsord, og la det bli skrevet inn i lovene i Persia og Media, så det står urokkelig fast at Vasjti aldri mer skal vise seg for kong Xerxes, og at kongen skal gi hennes rang som dronning til en annen kvinne som er bedre enn hun. 20 Når det påbudet kongen sender ut, blir kjent i hele riket, så veldig som det er, vil alle kvinner ære ektemennene sine, høye som lave.»
   
21 Kongen og stormennene syntes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memukan sa. 22 Han sendte brev til alle provinsene sine, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og snakke språket til sitt eget folk.
Note : Xerxes: på hebr. kalles han Ahasjverosj. Kusj: afrikansk land og folk sør for Egypt, langsetter Nilen. Jf. 1 Mos 2,13; Jes 18; Jer 13,23.
Note : Susa: by i Elam, hovedstad i Perserriket.
Note : Persia og Media: Disse to landene var det oppr. Perserriket.
Note : kyndige … tidene: Vismennene var ofte stjernetydere som uttalte seg om fremtiden og derfor kunne være politiske rådgivere.
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»