Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til Titus

Kapittel 1
1 2 3

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel – utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt  2 og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av,  3 og da tiden var inne, åpenbarte han sitt ord i det budskapet som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser.
   
 4 Jeg hilser Titus, mitt ektefødte barn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser!
Eldste og tilsynsmenn
 5 Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.  6 En eldste må det ikke være noe å utsette på: Han skal være én kvinnes mann, barna hans må være troende, ikke trassige og ikke kunne beskyldes for å leve vilt og utsvevende.  7 For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning.  8 Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv.  9 Han må holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han duger både til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot.
Falske lærere
10 For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne. 11 Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de sprer sin forkastelige lære for skammelig vinnings skyld. 12 En av deres egne, en profet, har sagt: «Kreterne er alltid løgnere, onde villdyr, glupske og late!» 13 Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du vise dem strengt til rette, så de kan bli sunne i troen. 14 De må ikke holde seg til jødiske myter og bud, gitt av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten. 15 Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingen ting rent. Nei, de er urene både i sinn og i samvittighet. 16 De erklærer at de kjenner Gud, men fornekter ham med det de gjør. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.
Note : apostel: en utsending med fullmakt til å tale på vegne av sin herre. Brukes vanligvis om de 12 disiplene Jesus valgte ut, men også om enkelte andre.
Tit 1,4 viser til 2 Kor 2,13, 2 Kor 7,5ff, 2 Kor 8,6-16, 2 Kor 12,18, Gal 2,1-3, 2 Tim 4,10
Note : Titus: en av =Paulus' medarbeidere.
Tit 1,5 viser til Apg 14,23
Note : eldste: ledere i menigheten. =tjenester.
Tit 1,6 viser til 1 Tim 3,2ff
Note : Versene inneholder en dydskatalog. =kataloger.
Note : tilsynsmann: =tjenester.
Tit 1,11 viser til 2 Tim 3,6
Note : sin forkastelige lære: Jf. v. 14; 1 Tim 1,3f.
Note : En av deres egne: Sitatet er fra dikteren Epimenides, som levde på Kreta på 500-tallet f.Kr. profet: brukes her i vid betydning.
Tit 1,14 viser til 1 Tim 1,4, 1 Tim 4,7, 2 Tim 4,4, Tit 3,9
Note : jødiske myter: Det siktes trolig til filosofiske eller astrologiske tolkninger av skapelsesfortellingene, fedrehistoriene og slektstavlene i 1 Mos. bud: regler om ren og uren mat. Jf. v. 15; 1 Tim 4,3.
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»