Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel
16David hadde så vidt rundet åsryggen da Siba, som var tjenestemann hos Mefibosjet, kom imot ham med et par kløvesler. De var lastet med to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre stykker sommerfrukt og en skinnsekk med vin.  2 Kongen sa til Siba: «Hva har du der?» Siba svarte: «Eslene skal kongens familie ha å ri på, brødet og frukten skal de unge mennene ha til mat, og vinen skal være til drikke for dem som går seg trette i ørkenen.»  3 Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte: «Han er fremdeles i Jerusalem. Han sier: I dag vil israelittene gi meg min fars kongedømme tilbake.»  4 Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, skal fra nå av være ditt.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg dypt! Måtte jeg alltid ha din velvilje, min herre konge!»
David og Sjimi
 5 Da kong David nådde fram til Bahurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han het Sjimi og var sønn av Gera. Mens han gikk, forbannet han David.  6 Og han kastet stein både etter kongen og alle hans menn, enda hele hæren og alle krigsheltene gikk med ham både på høyre og venstre side.  7 Sjimi forbannet ham og ropte: «Dra bort, dra bort, din morder, du onde menneske!  8 Nå gjengjelder Herren deg for alt blodet i Sauls hus. Du tok kongedømmet fra ham, men Herren har gitt det til din sønn Absalom. Nå har ulykken rammet deg, din morder!»  9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal en slik død hund få lov til å forbanne min herre kongen? La meg få gå bort og hugge hodet av ham.» 10 Men kongen svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da spørre: Hvorfor gjør du dette?» 11 Og David sa til Abisjai og alle tjenerne sine: «Når min sønn, mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet, kan en da vente noe annet av denne benjaminitten? La ham bare forbanne når Herren har sagt at han skal gjøre det. 12 Kanskje Herren ser til meg i min nød og vender denne dagens forbannelse til noe godt.»
   
13 Så gikk David og mennene hans fram etter veien, mens Sjimi fulgte jevnt med ham oppe i fjellsiden. Han forbannet David og kastet stein og jord etter ham. 14 Kongen og alle som var med ham, kom trette fram til Jordan, og de hvilte der.
Absalom i Jerusalem
15 I mellomtiden var Absalom og hele hæren av israelitter kommet til Jerusalem. Ahitofel var også med. 16 Nå kom arkitten Husjai, Davids venn, til Absalom og ropte: «Leve kongen! Leve kongen!» 17 Absalom sa til Husjai: «Er det slik du viser vennen din troskap? Hvorfor fulgte du ikke vennen din?» 18 Husjai svarte: «Nei, den som Herren selv og dette folket og alle menn i Israel har valgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli. 19 Dessuten, hvem er det jeg går i tjeneste hos? Er det ikke hos sønnen hans? Slik som jeg har tjent din far, vil jeg nå også tjene deg.»
   
20 Da sa Absalom til Ahitofel: «Nå må dere gi meg et råd! Hva skal vi gjøre?» 21 Ahitofel svarte: «Gå inn til din fars medhustruer, som han lot være igjen for å se etter huset. Når hele Israel får høre at du har gjort deg forhatt hos din far, vil du sette mot i alle dine tilhengere.» 22 De slo opp et telt for Absalom oppe på taket, og han gikk inn til sin fars medhustruer så hele Israel så det. 23 På den tiden gjaldt et råd fra Ahitofel som et svar fra Gud. Så høyt satte de Ahitofels råd, både David og Absalom.
2 Sam 16,3 viser til 2 Sam 9,4ff
Note: din herres sønn: Mefibosjet, sønn av Jonatan og sønnesønn av Saul. >4,4.
2 Sam 16,5 viser til 1 Kong 2,8
Note: Bahurim: >3,16.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»