Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til kolosserne

1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel

Det gamle og det nye mennesket
3Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.  3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.  4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.
   
 5 La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.  6 Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.  7 Blant dem var også dere den gang dere levde slik.  8 Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.  9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger 10 og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.
   
12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. 15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. 17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.
Hjem og familie
18 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg i Herren. 19 Dere menn, elsk konene deres og vær ikke harde mot dem. 20 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren. 21 Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet. 22 Dere slaver, adlyd deres jordiske herrer i alt. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. 23 Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. 24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus! 25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent. Her er det ikke forskjell på folk.
Kol 3,5 viser til Rom 1,29ff+, Ef 5,3-5
Note : Versene inneholder en lastekatalog. =kataloger.
Kol 3,7 viser til Tit 3,3
Kol 3,8 viser til Ef 4,25ff
Kol 3,11 viser til Joh 17,21, Rom 10,12, 1 Kor 12,13, Gal 3,28
Note : barbar: gr. barbaros, brukt om dem som sto utenfor det gresk-romerske kulturfellesskapet, bl.a. ved å snakke språk som var uforståelige. Jf. Rom 1,14; 1 Kor 14,11. skyter: Skyterne var et folkeslag som bodde nord for Svartehavet. De ble betraktet som ville og ukultiverte. =ikke-jøder.
Kol 3,12 viser til Ef 4,2-32, 1 Pet 2,9
Note : inderlig: Det gr. ordet betyr «innvoller». Innvollene ble sett på som sete for følelsene og kunne derfor brukes som betegnelse for ømhet og kjærlighet. Jf. Fil 1,8; Filem 20.
Kol 3,16 viser til Ef 5,19f
Note : Avsnittet inneholder en =hustavle, en betegnelse på tekster som beskriver de rette relasjonene mellom medlemmer i en storfamilie, «huset». Jf. Ef 5,22–6,9; 1 Pet 2,18–3,7.
Kol 3,20 viser til Ef 6,1
Kol 3,21 viser til Ef 6,4
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.