Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Neste kapittel
1Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem.
        
 2 Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!
          
   
 3 Hva har mennesket igjen for sitt strev,
          for alt det strever med under solen?
          
   
 4 Slekter går, og slekter kommer,
          men jorden er alltid den samme.
          
   
 5 Solen går opp, og solen går ned,
          så lengter den tilbake
          til stedet der den går opp.
          
   
 6 Den skinner og vandrer mot sør,
          så vender den og vandrer mot nord,
          mens vinden snur og skifter
          og tar fatt på sin rundgang igjen.
          
   
 7 Alle elver renner ut i havet,
          men havet blir ikke fullt;
          dit elvene før har rent,
          fortsetter de å renne.
          
   
 8 Alle ting går sin strevsomme gang,
          menneskets ord strekker ikke til.
          Øyet blir ikke mett av å se,
          og øret blir ikke fullt av å høre.
          
   
 9 Det som har skjedd, skal atter skje,
          og det som ble gjort, skal gjøres på nytt.
          Intet er nytt under solen.
          
   
10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt»,
          har det likevel hendt i tidligere tider,
          lenge før oss.
          
   
11 Ingen minnes det som før har hendt.
          Og det som skal komme,
          vil heller ingen minnes
          i slektene som følger.

Å gjete vinden
    12 Jeg, Forkynneren, var konge
          over Israel, i Jerusalem.
          
   
13 Jeg la meg på hjertet å undersøke
          og granske med visdom
          alt som blir gjort under himmelen.
          Det er et ondt strev
          Gud har gitt menneskene
          å plage seg med.
          
   
14 Jeg betraktet hver gjerning
          som blir gjort under solen.
          Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden!
          
   
15 Det som er kroket, kan ingen rette opp.
          Det som mangler, kan ingen telle.
          
   
16 Jeg sa i mitt hjerte:
          Se, jeg har vunnet større visdom
          enn noen som har hersket
          i Jerusalem før meg.
          Mye har jeg lært å kjenne
          av visdom og kunnskap.
          
   
17 Jeg la meg på hjertet å lære
          hva som er visdom,
          og hva som er dårskap og uforstand.
          Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden.
          
   
18 For med stor visdom følger store kvaler.
          Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Fork 1,1 viser til Ordsp 1,1
Note: Forkynneren: Den hebr. teksten har ordet kohelet, som kanskje er avledet av ordet for «forsamling». konge i Jerusalem: Det siktes til en konge av Davids ætt, antakelig den vise kong Salomo.
Fork 1,2 viser til Sal 39,6+, Fork 12,8
Note: forgjeves: Samme ord er oversatt med «forgjengelig», «meningsløst», «flyktig» og «pust».
Fork 1,14 viser til Fork 2,11
Note: å gjete vinden: kan også oversettes «å begjære vinden». Jf. 4,4.6.
Neste kapittel

22. juni 2021

Dagens Bibelord

Malaki 3,1–5

Les i nettbibelen

1Sjå, eg sender min bodberar, han skal rydda veg for meg. Brått kjem han til sitt tempel, Herren som de søkjer, og bodberaren for pakta, han som de lengtar etter, sjå, han kjem, seier Herren over hærskarane. ... Vis hele teksten

1Sjå, eg sender min bodberar, han skal rydda veg for meg. Brått kjem han til sitt tempel, Herren som de søkjer, og bodberaren for pakta, han som de lengtar etter, sjå, han kjem, seier Herren over hærskarane. 2Men kven kan tola den dagen han kjem, kven kan stå seg når han syner seg? For han er lik elden til smeltaren, lik luten til vaskarane. 3Han skal sitja og smelta og reinsa sølvet. Han skal reinsa levittane, lutra dei som gull og sølv, så dei kan bera fram for Herren offer på rett vis. 4Då skal offera frå Juda og Jerusalem vera til glede for Herren som i gamle dagar, i tidlege år. 5Eg kjem til dykk og held dom. Eg skundar meg å vera vitne mot dei som driv med trolldom, mot dei som bryt ekteskapet, mot dei som sver falskt, mot dei som held att løna for dagarbeidaren, mot dei som undertrykkjer enkjer og farlause og avviser innflyttaren, og som ikkje fryktar meg, seier Herren over hærskarane.