Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Alle går samme vei
9Ja, alt dette la jeg meg på hjertet
          for å prøve om de rettferdige og vise
          og det de gjør, er i Guds hånd.
        
          Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem,
          om det er kjærlighet eller hat.
          
   
 2 En og samme ende får de alle,
          den rettferdige og den urettferdige,
          den gode, den som er ren, og den som er uren,
          den som bærer fram offer, og den som ikke gjør det.
          Det går med den gode som med synderen,
          med den som sverger,
          som med den som er redd for å sverge.
          
   
 3 Dette er det onde med alt som skjer under solen,
          at det går alle på samme vis;
          menneskenes hjerte er fullt av det onde,
          uforstand har de i sinnet så lenge de lever,
          og siden går de til de døde.
          
   
 4 For den som hører med blant de levende,
          er én ting sikkert:
          Det er bedre å være en levende hund
          enn en død løve.
          
   
 5 De levende vet at de skal dø,
          men de døde vet ingen ting.
          De har ingen lønn i vente,
          for minnet om dem er glemt.
          
   
 6 Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet,
          med både hatet og misunnelsen deres.
          Aldri mer skal de få del
          i alt det som skjer under solen.
          
   
 7 Så gå og spis ditt brød med glede,
          og drikk din vin med glede i hjertet!
          For Gud har allerede godtatt det du gjør.
          
   
 8 Ha alltid hvite festklær på,
          la oljen flyte over ditt hode!
          
   
 9 Nyt livet med kvinnen du elsker,
          alle dine flyktige levedager,
          de som Gud gir deg under solen,
          ja, alle dine flyktige dager.
          For dette er din lodd i livet,
          midt i ditt strev og ditt arbeid under solen.
          
   
10 Alt dine hender kan gjøre,
          gjør det med den kraften du har.
          For i dødsriket, dit du går,
          er det verken gjerning eller tanke,
          verken kunnskap eller visdom.
          
   
11 Videre så jeg under solen:
          Det er ikke de raske som vinner løpet,
          ikke de tapre som seirer i krig,
          ikke de vise som får brød,
          ikke de forstandige som blir rike,
          ikke de dyktige som finner velvilje,
          for tiden og uhellet rammer dem alle.
          
   
12 Ja, mennesket vet ikke når tiden er inne.
          Slik fisken fanges i det onde garnet,
          slik fuglen går i snaren,
          slik blir menneskene fanget av ulykkens tid,
          brått faller den over dem.

Den fattige vismannen
    13 Jeg så også noe annet
          om visdommen under solen,
          og det har overveldet meg:
          
   
14 Det var en liten by,
          få innbyggere hadde den.
          En mektig konge kom imot den,
          omringet byen
          og bygde store voller mot den.
          
   
15 I byen fantes en mann
          som var fattig, men vis.
          Det var han som berget byen med sin visdom.
          Likevel var det ingen som husket
          denne fattige mannen.
          
   
16 Da sa jeg:
          Visdom er bedre enn styrke;
          men den fattiges visdom blir foraktet,
          hans ord blir ikke lagt merke til.

Ordtak om visdom og dårskap
    17 Lavmælte ord fra den vise
          høres bedre enn en herskers rop blant dårer.
          
   
18 Visdom er bedre enn krigsvåpen,
          men én som trår feil, kan ødelegge mye godt.
Fork 9,2 viser til Fork 7,15+
Fork 9,7 viser til Fork 2,24+
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.