Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren er alltid den samme
46Bel kneler, og Nebo faller,
          bildene dere bar på,
          løftes opp og lastes på trette dyr og fe.
          
   
 2 De faller og kneler, alle sammen.
          De kan ikke berge lasten,
          og selv må de gå i fangenskap.
          
   
 3 Hør på meg, du Jakobs hus,
          alt som er igjen av Israels hus,
          dere som ble løftet opp helt fra fødselen,
          som ble båret helt fra mors liv:
          
   
 4 Jeg er Han, helt til dere blir gamle,
          jeg vil bære helt til håret er grått.
          Jeg har alt gjort det.
          Jeg løfter, jeg bærer og berger.
          
   
 5 Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?
          Hvilken lignelse vil dere bruke
          for å sammenligne oss?
          
   
 6 De øser ut gull fra pungen
          og veier opp sølv på vekt.
          De leier en gullsmed som lager en gud,
          så bøyer de seg ned og tilber den.
          
   
 7 De tar den på skulderen, bærer den med seg
          og setter den på plass.
          Der står den
          og rører seg ikke fra plassen.
          Roper en til den, svarer den ikke,
          den kan ikke frelse fra nød.
          
   
 8 Husk dette med sorg,
          ta det til dere, syndere!
          
   
 9 Husk de første ting fra gammel tid!
          For jeg er Gud, og ingen annen,
          jeg er Gud, og ingen er lik meg.
          
   
10 Fra begynnelsen forteller jeg slutten,
          på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt.
          Jeg sier: «Min plan står fast,
          alt jeg vil, det gjør jeg.»
          
   
11 Fra øst kaller jeg en rovfugl,
          fra et land langt borte
          en mann for min plan.
          Det jeg har sagt, lar jeg skje.
          Det jeg har tenkt, det gjør jeg.
          
   
12 Hør på meg, dere motløse hjerter,
          dere som er langt fra rettferd!
          
   
13 Jeg lar min rettferd komme nær,
          den er ikke langt borte,
          min frelse kommer ikke for sent.
          Jeg gir frelse på Sion,
          til Israel gir jeg min herlighet.
Forrige kapittelNeste kapittel

22. januar 2022

Dagens bibelord

Romarane 9,20–24

Les i nettbibelen

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.