Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
16Send et lam til landets hersker,
          fra Sela i ødemarken
          til datter Sions fjell!
          
   
 2 Som flaksende fugler
          jaget fra redet
          skal Moabs døtre være
          ved Arnons vadesteder.
          
   
 3 «Gi oss råd og finn en utvei!
          La din skygge bli som natten ved høylys dag.
          Skjul dem som er drevet bort,
          svik ikke dem som har flyktet!
          
   
 4 La dem som er drevet bort fra Moab,
          få holde til hos deg!
          Vær et skjulested for dem
          mot den som herjer!»
        
          Når undertrykkelsen er over
          og herjingen slutt,
          når den som tråkker ned,
          er borte fra landet,
          
   
 5 da skal det i godhet reises en trone.
          På den skal det i troskap sitte
          en dommer i Davids telt,
          en som søker rett
          og fremmer rettferd.
          
   
 6 Vi har hørt om Moabs umåtelige stolthet,
          om hans hovmod, stolthet og frekkhet
          og hans tomme skryt.
          
   
 7 Derfor sørger Moab over Moab,
          alle sørger de,
          ja, motløse skal dere sukke
          over rosinkakene i Kir-Hareset.
          
   
 8 For vinmarkene i Hesjbon er tørket inn,
          og vinstokkene i Sibma.
          Herrer over folkeslag ble slått til jorden
          av de røde druene
          som nådde helt til Jaser
          og vokste vilt i ødemarken.
          Rankene spredte seg
          og nådde helt til sjøen.
          
   
 9 Derfor gråter jeg med Jaser
          over vinstokkene i Sibma.
          Jeg vanner deg med mine tårer,
          Hesjbon og Elale.
          For det er slutt på de glade ropene
          over din frukt og din grøde.
          
   
10 Glede og jubel
          er blitt borte fra hagene,
          og på vinmarkene er det ingen
          som synger eller roper.
          Ingen tråkker druer i vinpressene,
          de glade ropene har stilnet.
          
   
11 Derfor dirrer mitt indre
          som en lyre for Moab,
          mitt hjerte for Kir-Heres.
          
   
12 Men når Moab viser seg
          og sliter seg ut på offerhaugen,
          når han går til sin helligdom for å be,
          er det til ingen nytte.
        
13 Dette er det ordet som Herren før har talt om Moab. 14 Men nå sier Herren: Om tre år, slik som leiefolk regner årene, skal Moabs ære bli til vanære, så folkerikt det er, og de få som blir igjen, skal bli maktesløse.
Jes 16,1 viser til 2 Sam 8,2, 2 Kong 3,4
Note: et lam: gave fra Moab til kongen i Juda. Jf. v. 3f. Sela: hovedstaden i Edom. >2 Kong 14,7.
Note: Sibma: by i den nordlige delen av Moab, vest for Hesjbon. Jaser: lengst nord i Moab, ved grensen til Ammon.
Jes 16,11 viser til Jes 15,5, Jer 48,36
Note: Kir-Heres: Kir-Moab, jf. 15,1, el. Kir-Hareset, jf. 16,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.