Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sangen om Herrens vingård
5Jeg vil synge om min kjære venn,
          en sang om min venn og vingården hans.
          En vingård hadde min kjære venn,
          med den feteste jord.
          
   
 2 Han hakket den opp
          og plukket ut stein
          og plantet den fineste vin
          og bygde et vakttårn i midten,
          også en vinpresse hogg han ut.
          Han ventet seg gode druer,
          men druene han fikk, var beske.
          
   
 3 Og nå, dere som bor i Jerusalem,
          og dere mennesker i Juda:
          Døm mellom meg og vingården min!
          
   
 4 Hva mer kunne gjøres med vingården min
          enn det jeg alt hadde gjort?
          Hvorfor ventet jeg meg gode druer
          når druene jeg fikk, var beske?
          
   
 5 Og nå skal jeg si dere
          hva jeg vil gjøre med vingården min.
          Jeg tar bort gjerdet så den blir til beitemark,
          jeg river ned muren så den kan tråkkes ned.
          
   
 6 Jeg skal gjøre den til ødemark.
          Den skal ikke beskjæres og lukes mer,
          men torn og tistel skal gro.
          Og jeg skal nekte skyene
          å la regnet falle på den.
          
   
 7 For vingården til Herren over hærskarene,
          det er Israels hus,
          og menneskene i Juda
          er hans kjæreste hage.
          Han ventet rett, men se, det kom blod,
          rettferd, men se, det kom skrik!

Verop over de mektige
     8 Ve dem som legger hus til hus
          og føyer åker til åker
          helt til det ikke er plass igjen
          og dere er de eneste
          som er bosatt i landet!
          
   
 9 I mine ører lyder det fra Herren over hærskarene:
          Sannelig, mange hus skal bli øde,
          store og gode, men ubebodde.
          
   
10 For en vingård det tar ti dager å pløye,
          gir bare en bat igjen,
          og en homer såkorn gir en efa.
          
   
11 Ve dem som jager etter sterk drikk
          fra tidlig morgen av,
          som sitter til sent på kveld
          og blir hete av vin.
          
   
12 De har lyre, harpe, håndtromme, fløyte
          og vin på festene sine,
          men Herrens gjerning merker de ikke,
          de ser ikke hva hans hender har gjort.
          
   
13 Derfor skal folket mitt dra i eksil
          før de vet av det,
          de fremste skal sulte i hjel
          og folkemassen forgå av tørst.
          
   
14 Derfor åpner dødsriket svelget
          og sperrer opp munnen på vidt gap,
          og ned farer både de fornemme og massen,
          med sin larm og sin jubel.
          
   
15 Og mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret,
          de stolte må slå øynene ned.
          
   
16 Men Herren over hærskarene
          er opphøyd i dommen,
          den hellige Gud helliges ved rettferd.
          
   
17 Lam skal beite som i en utmark,
          og i rikfolks ruiner skal geiter ete.
          
   
18 Ve dem som drar skylden etter seg
          med tau av løgn
          og sleper på synd som med vognrep
          
   
19 og sier:
          «Nå må han skynde seg
          å få gjort det han skal,
          så vi får se det.
          Nå må planen til Israels Hellige
          snart gå i oppfyllelse,
          så vi kan kjenne det!»
          
   
20 Ve dem som kaller det onde godt
          og det gode ondt,
          de som gjør mørke til lys og lys til mørke,
          bittert til søtt og søtt til bittert!
          
   
21 Ve dem som er vise i egne øyne
          og kloke i egne tanker!
          
   
22 Ve dem som er helter til å drikke vin
          og djerve karer til å blande sterk drikk,
          
   
23 som frikjenner den skyldige mot bestikkelse,
          men tar retten fra den rettferdige!
          
   
24 Derfor, slik ild fortærer halm
          og høy synker sammen i flammene,
          skal roten deres råtne bort,
          blomsten deres fyke opp som støv.
          For de har forkastet loven
          til Herren over hærskarene
          og foraktet ordet fra Israels Hellige.

Herrens vrede
    25 Derfor flammet Herrens vrede opp mot folket hans.
          Han løftet hånden mot det
          og slo det så fjellene skalv
          og likene lå som avfall midt i gatene.
          Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
26 Han løfter banneret for et folk langt borte
          og plystrer det hit fra jordens ende.
          Og se, der kommer de, fort og lett.
          
   
27 Det er ingen der som er trett eller snubler,
          ingen blunder og ingen sover.
          Beltet om livet løsner ikke,
          og ingen sandalrem slites av.
          
   
28 Pilene er kvesset
          og hver bue spent,
          hestehovene er som flint
          og vognhjulene som virvelvind.
          
   
29 Med et løvebrøl kommer de,
          de brøler som en ung løve,
          knurrer og griper byttet sitt,
          bærer det bort,
          og ingen kan berge det.
          
   
30 Den dagen stiger et brøl,
          som brølet fra havet.
          Ser en ut over jorden,
          er det mørke og nød.
          Lyset mørkner av tunge skyer.
Jes 5,1 viser til Sal 80,9ff, Jer 2,21, Matt 21,33ff
Note: min kjære venn: Lignelsen begynner som en kjærlighetsvise, der vingården er bilde på den elskede, jf. Høys 1,6.
Jes 5,8 viser til Mi 2,2
Jes 5,9 viser til Jes 6,11
Note: en bat: 36,4 l. en homer: 364 l. en efa: tilsvarer en bat, dvs. 36,4 l.
Jes 5,26 viser til Jes 7,18, Jes 11,12, Jes 18,3, Jer 5,15
Note: et folk langt borte: assyrerne, som Herren vil bruke til å straffe sitt ulydige folk. Jf. 10,5f.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»