Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Hvorfor har de onde lykken med seg?
12Rettferdig er du, Herre,
          når jeg fører sak mot deg.
          Likevel må jeg snakke med deg
          om hva som er rett.
          Hvorfor har de urettferdige fremgang,
          hvorfor er alle de troløse trygge?
          
   
 2 Du planter dem, og de slår rot,
          de vokser og bærer frukt.
          Du er nær i munnen deres,
          men fra hjertet er du langt borte.
          
   
 3 Men du, Herre, kjenner meg og ser meg,
          du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg.
          Skill dem ut som sauer til slakting,
          innvi dem til dagen for drap!
          
   
 4 Hvor lenge skal landet sørge
          og alt som vokser på marken, tørke bort?
          De som bor i landet, er onde,
          derfor går dyr og fugler til grunne.
          De sier: «Han kan ikke se
          hvordan det går oss til slutt.»
          
   
 5 Når du blir trett av å løpe om kapp med fotfolk,
          hvordan kan du da løpe om kapp med hester?
          Og er du trygg bare i fredelig land,
          hva har du da å gjøre
          i Jordans krattskog?
          
   
 6 Selv brødrene dine og din fars hus
          er troløse mot deg.
          De roper bak ryggen din: «Det er nok!»
          Stol ikke på dem
          når de sier gode ting til deg.

Hele landet er lagt øde
     7 Jeg har forlatt huset mitt,
          forkastet eiendommen min,
          gitt min elskede i fiendens hånd.
          
   
 8 For meg er eiendommen blitt
          som en løve i skogen.
          Den brøler til meg,
          derfor hater jeg den.
          
   
 9 Er min eiendom en spraglete rovfugl
          som angripes fra alle kanter av andre fugler?
          La alle villdyr samles
          og før dem hit så de kan ete!
          
   
10 Mange gjetere har herjet min vinmark
          og trampet ned min odelsjord.
          De har gjort min herlige odel
          til en øde ørken,
          
   
11 gjort den til en ødemark.
          Ødemarken sørger foran meg,
          hele landet er lagt øde,
          og ingen bryr seg om det.
          
   
12 Over alle ørkenens snaue høyder
          kom folk og herjet.
          For Herren har et sverd som fortærer
          fra landsende til landsende,
          ingen skapning finner fred.
          
   
13 De sådde hvete og høstet torner,
          de strevde til ingen nytte.
          Stå der i skam med avlingen deres!
          For Herren er brennende harm.

Israel, Juda og nabofolkene
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved den eiendommen jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra jorden deres, og Judas hus rykker jeg opp midt iblant dem. 15 Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen være barmhjertig mot dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og til sitt land. 16 Og om de lærer å kjenne veiene til folket mitt, om de sverger ved mitt navn og sier «så sant Herren lever», slik de før lærte folket mitt å sverge ved Baal, da skal de bygges opp igjen midt iblant folket mitt. 17 Men om de ikke vil høre, rykker jeg det folkeslaget opp, rykker det opp og gjør ende på det, sier Herren.
Jer 12,2 viser til Jes 29,13+
Jer 12,4 viser til Jer 9,10+
Note: Han: Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.