Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Israels frafall
2Herrens ord kom til meg:  2 Gå og rop i ørene på Jerusalem:
        
          Så sier Herren:
          Jeg husker din ungdoms troskap,
          din kjærlighet som brud,
          da du fulgte meg i ørkenen,
          i et land der ingen kan så.
          
   
 3 Israel var hellig for Herren,
          førstegrøden av hans avling.
          Alle som ville fortære Israel, måtte bøte,
          ulykke kom over dem,
          sier Herren.
          
   
 4 Hør Herrens ord, Jakobs hus
          og alle slekter i Israels hus!
          
   
 5 Så sier Herren:
          Hva galt fant fedrene deres hos meg
          siden de gikk bort fra meg,
          fulgte tomme guder
          og selv ble tomme?
          
   
 6 De sa ikke: «Hvor er Herren
          som førte oss opp fra Egypt
          og ledet oss gjennom ørkenen,
          et land med stepper og kløfter,
          et land med tørke og dødsskygge,
          et land der ingen ferdes
          og ikke et menneske bor?»
          
   
 7 Jeg førte dere til et land med frukthager
          så dere kunne spise frukten og grøden.
          Men da dere kom inn,
          gjorde dere landet mitt urent
          og min eiendom avskyelig.
          
   
 8 Prestene spurte ikke: «Hvor er Herren?»
          De lovkyndige kjente meg ikke,
          gjeterne satte seg opp mot meg,
          profetene profeterte ved Baal
          og fulgte dem som ikke kan hjelpe.
          
   
 9 Derfor skal jeg fremdeles
          føre sak mot dere,
          sier Herren,
          og føre sak mot barnebarna deres.
          
   
10 Dra over til kitteernes kyster og se,
          send bud til Kedar og undersøk nøye,
          se om noe slikt har hendt!
          
   
11 Har noe folkeslag byttet ut gudene sine,
          enda de ikke er guder?
          Men mitt folk har byttet ut sin ære
          med det som ikke kan hjelpe.
          
   
12 Himmel, bli skremt
          og skjelv av skrekk over dette,
          sier Herren.
          
   
13 For to onde ting har folket mitt gjort:
          De har forlatt meg,
          kilden med levende vann,
          og hugget seg brønner,
          sprukne brønner som ikke holder vann.
          
   
14 Er Israel en slave
          som er født i huset?
          Hvorfor er han blitt et bytte?
          
   
15 Unge løver brølte
          og knurret mot ham.
          De gjorde landet hans til ødemark,
          byene ble brent
          så ingen kan bo der.
          
   
16 Ja, menn fra Nof og Tahpanhes
          har skamklipt skallen din.
          
   
17 Dette har du selv ført over deg,
          for du gikk bort fra Herren din Gud
          den tiden han førte deg på veien.
          
   
18 Og nå, hvorfor drar du til Egypt
          for å drikke vann fra Nilen,
          hvorfor drar du til Assur
          for å drikke vann fra Eufrat?
          
   
19 Din egen ondskap straffer deg,
          ditt frafall går i rette med deg.
          Forstå og se hvor ondt og bittert det er
          at du har forlatt Herren din Gud
          og ikke frykter meg,
          sier Herren, hærskarenes Gud.

Opprør og avgudsdyrkelse
    20 Fra gammelt av har du brutt åket
          og slitt lenkene dine i stykker.
          Du sa: «Jeg vil ikke tjene.»
          På hver høy haug
          og under hvert frodig tre
          la du deg ned og drev hor.
          
   
21 Jeg plantet deg som den fineste vin,
          en ekte stikling.
          Hvordan kunne du forvandles
          til villskudd av fremmed vinstokk?
          
   
22 Om du vasker deg med lut
          og sløser med såpe,
          er din skyld like skitten for meg,
          sier Herren Gud.
          
   
23 Hvordan kan du si:
          «Jeg er ikke blitt uren,
          jeg har ikke fulgt Baal-gudene»?
          Se hvor du gikk nede i dalen,
          forstå hva du har gjort!
          En rask kamelhoppe
          som renner hit og dit,
          
   
24 et villesel
          som kjenner ørkenen
          og snapper etter pusten i brunst.
          Hvem kan holde henne tilbake?
          De som leter etter henne,
          sliter seg ikke ut,
          i paringstiden finner de henne lett.
          
   
25 Gå ikke barføtt,
          spar strupen din for tørst!
          Men du sier: «Det nytter ikke.
          Jeg elsker de fremmede,
          jeg vil gå etter dem.»
          
   
26 Slik tyven blir til skamme når han blir tatt,
          skal israelittene bli til skamme,
          konger og ledere,
          prester og profeter.
          
   
27 De sier til treet: «Du er min far»
          og til steinen: «Du har født meg.»
          De snur ryggen til meg og ikke ansiktet.
          Men i ulykkens tid sier de:
          «Reis deg og hjelp oss!»
          
   
28 Hvor er gudene dine som du laget deg?
          De får reise seg og hjelpe deg i ulykkens tid!
          For du har like mange guder
          som du har byer, Juda.
          
   
29 Hvorfor ligger dere i strid med meg?
          Alle har dere gjort opprør mot meg,
          sier Herren.
          
   
30 Forgjeves slo jeg sønnene deres,
          de lot seg ikke oppdra.
          Som en herjende løve
          fortærte sverdet deres profetene.
          
   
31 Dere som lever i denne tiden,
          se Herrens ord!
          Har jeg vært en ørken for Israel
          eller et mørkt land?
          Hvorfor sier folket mitt: «Vi løper dit vi vil,
          vi kommer aldri mer til deg»?
          
   
32 Kan en jomfru glemme smykket sitt
          eller en brud sitt belte?
          Men folket mitt har glemt meg
          gjennom dager uten tall.
          
   
33 Så flink du er til å finne veien
          når du er ute etter elskov!
          Derfor har du også lært deg
          å gå på onde veier.
          
   
34 På kappeflikene dine finnes blod
          fra uskyldige fattigfolk
          som du ikke har grepet i innbrudd.
          Likevel
   
35 sier du:
          «Jeg er uskyldig;
          hans vrede har vendt seg fra meg.»
          Se, nå lar jeg deg dømme,
          for du sier: «Jeg har ikke syndet.»
          
   
36 Så lett du har
          for å ta en annen vei!
          Men også av Egypt blir du gjort til skamme,
          slik du fikk skam av Assur.
          
   
37 Også herfra må du gå ut
          med hendene over hodet.
          For Herren har forkastet
          dem du stoler på,
          du får ingen nytte av dem.
Jer 2,2 viser til Hos 11,1
Jer 2,8 viser til Jer 8,8, Jer 23,13f, Esek 34,1ff, Hos 4,4f
Note: gjeterne: Israels konger og ledere.
Jer 2,10 viser til Jer 18,13ff
Note: Nof: Memfis, hovedstad i Nedre Egypt, 20 km sør for Kairo. Tahpanhes: grenseby øst for Nil-deltaet.
Jer 2,20 viser til Jes 57,5, Jer 3,6
Note: drev hor: dyrket andre guder. Jf. Hos 2,5ff.
Jer 2,22 viser til Job 9,30f
Note: dalen: trolig Ben-Hinnom-dalen, sør for Jerusalem. Jf. 7,31.
Note: paringstiden: Hebr. har «hennes måned». Ordet brukes også om «nymånedagen», en fest som spiller en rolle i andre profeters kultkritikk. Jf. Jes 1,13f; Hos 2,11. ▶fester og høytider.
Jer 2,25 viser til Jer 18,11f
Note: de fremmede: andre folks guder.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.