Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Jeremia kastes i brønnen
38Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremia talte til hele folket:  2 Så sier Herren: Den som blir igjen her i byen, skal dø for sverd og sult og pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal få leve. Han skal få livet sitt som krigsbytte og leve videre.  3 Så sier Herren: Denne byen skal overgis til Babel-kongens hær, som skal innta den.
   
 4 Lederne sa til kongen: «Denne mannen må dø; for han tar motet fra de krigerne som er igjen her i byen, og fra hele folket, når han taler slike ord til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»  5 Kong Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender. For kongen kan ikke gjøre noe med dere.»  6 Da tok de Jeremia og kastet ham i kongssønnen Malkias brønn i vaktgården. De firte ham ned med tau. Det var ikke vann i brønnen, men gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
   
 7 Ebed-Melek fra Kusj, en hoffmann som var på slottet, fikk høre at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen satt da i Benjamin-porten.  8 Ebed-Melek gikk ut av slottet og sa til kongen:  9 «Herre konge, det er ondt, alt det som disse mennene har gjort mot profeten Jeremia. Nå har de kastet ham ned i brønnen, og der kommer han til å dø av sult; for det finnes ikke brød i byen lenger.» 10 Da ga kongen kusjitten Ebed-Melek denne ordren: «Ta med deg tretti mann herfra og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.»
   
11 Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn på slottet, til rommet under skattkammeret. Der hentet han filler og gamle og utslitte klær og firte dem ned i brønnen til Jeremia med tau. 12 Så sa kusjitten Ebed-Melek til Jeremia: «Ta disse fillene i armhulene og legg tauene under armene!» Jeremia gjorde det, 13 og de dro ham opp med tauene og fikk ham ut av brønnen. Siden holdt Jeremia til i vaktgården.
Siste samtale med kong Sidkia
14 Kong Sidkia sendte bud etter profeten Jeremia og hentet ham til den tredje inngangen til Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg har noe å spørre deg om. Nå må du ikke skjule noe for meg.» 15 Jeremia svarte: «Taler jeg rett ut, vil du sikkert drepe meg, og gir jeg deg et råd, hører du ikke på meg.» 16 Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia: «Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette livet: Jeg vil ikke la deg dø og ikke gi deg i hendene på de mennene som står deg etter livet.»
   
17 Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til Babel-kongens hærførere, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned. Både du og ditt hus skal få leve. 18 Men hvis du ikke overgir deg til Babel-kongens hærførere, skal byen gis i kaldeernes hender. De skal brenne den ned, og selv skal du ikke slippe ut av hendene på dem.»
   
19 Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for de judeerne som er gått over til kaldeerne. Gir de meg i hendene på dem, kommer de til å mishandle meg.» 20 Jeremia svarte: «De kommer ikke til å overgi deg. Adlyd bare Herrens ord som jeg taler til deg, så skal det gå deg godt, og du skal få leve. 21 Men hvis du nekter å overgi deg, har Herren vist meg dette: 22 Se, alle kvinnene som var igjen i slottet til kongen av Juda, ble ført ut til Babel-kongens hærførere. Kvinnene sang:
          Vennene dine har villedet deg
          og fått deg i sin makt,
          føttene dine sank ned i gjørmen,
          de trakk seg tilbake.
23 Alle kvinnene og barna dine skal føres ut til kaldeerne. Selv skal du ikke slippe ut av hendene på dem, men tas til fange av Babel-kongen, og byen skal brennes ned.»
   
24 Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må få vite om denne samtalen; ellers skal du dø. 25 Når lederne får høre at jeg har snakket med deg, kommer de nok til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen! Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg! Hva sa kongen til deg? 26 Men da skal du svare dem: Jeg bar min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
   
27 Alle lederne kom til Jeremia og spurte ham ut, men han svarte dem nøyaktig slik som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred; for ingen hadde hørt noe. 28 Siden holdt Jeremia til i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt.
Note: Jukal: I 37,3 heter han Jehukal.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.