Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel skal vende tilbake
30Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:  2 Så sier Herren, Israels Gud: Skriv opp i en bokrull alle de ordene jeg har talt til deg!  3 For se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vender skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg ga fedrene deres, så de kan ta det i eie.
   
 4 Dette er ordene som Herren har talt om Israel og om Juda:
          
   
 5 Så sier Herren:
          Vi hører et rop av redsel,
          det er frykt, ingen fred!
          
   
 6 Bare spør deg for og se!
          Kan en mann føde barn?
          Hvorfor ser jeg da at alle menn
          holder hendene på hoftene
          som fødende kvinner,
          hvorfor er hvert ansikt
          fordreid og blekt?
          
   
 7 Ve! Stor er denne dagen,
          den har ikke sin like.
          Det er en trengselstid for Jakob,
          men han skal bli frelst fra den.
          
   
 8 Den dagen, sier Herren over hærskarene,
          skal jeg bryte åket på nakken din
          og slite lenkene i stykker.
          De skal ikke lenger være slaver for fremmede,
          
   
 9 men de skal tjene Herren sin Gud
          og David, sin konge,
          som jeg vil reise opp for dem.
          
   
10 Vær ikke redd, du min tjener Jakob,
          sier Herren,
          mist ikke motet, Israel!
          For se, jeg berger deg fra fjerne steder
          og ætten din fra landet hvor den er fanget.
          Jakob skal vende tilbake
          og leve rolig og trygt,
          og ingen skal skremme ham.
          
   
11 For jeg er med deg, sier Herren,
          jeg vil frelse deg.
          Jeg gjør ende på alle folkeslagene
          som jeg har spredt deg blant;
          men deg gjør jeg ikke ende på.
          Jeg tukter deg med rette
          og lar deg ikke slippe straff.
          
   
12 For så sier Herren:
          Ubotelig er bruddet ditt,
          uhelbredelig er slaget.
          
   
13 Ingen fører saken din.
          Det finnes ikke legemiddel
          som får såret ditt til å gro.
          
   
14 Alle elskerne dine har glemt deg,
          de spør ikke lenger etter deg.
          Som en fiende har jeg slått deg,
          og nådeløst har jeg tuktet deg,
          for skylden din var stor
          og syndene mange.
          
   
15 Hvorfor skriker du om bruddet ditt,
          om den ubotelige smerten?
          Fordi skylden din er stor
          og syndene dine mange,
          har jeg gjort dette mot deg.
          
   
16 Derfor skal alle som fortærte deg,
          selv bli fortært,
          alle dine motstandere
          må gå i fangenskap.
          De som plyndret deg,
          skal selv bli plyndret,
          alle som ranet deg,
          gir jeg til rov.
          
   
17 Jeg lar sårene dine gro
          og leger slagene du fikk, sier Herren,
          du som ble kalt
          Hun som er drevet bort,
          Sion, som ingen spør etter.
          
   
18 Så sier Herren:
          Se, jeg vil vende skjebnen for Jakobs telt
          og vise barmhjertighet mot hans boliger.
          Hver by skal bygges på sin ruinhaug,
          hver borg skal stå på sitt rette sted.
          
   
19 Fra dem skal det lyde lovsang og latter.
          Jeg gjør dem flere, ikke færre,
          jeg gir dem ære, de skal ikke foraktes.
          
   
20 Hans barn skal være som før,
          menigheten skal bestå for mitt ansikt.
          Jeg vil straffe alle som undertrykker dem.
          
   
21 Den fremste i folket skal være en av deres egne,
          herskeren skal komme fra dem selv.
          Jeg lar ham komme og tre fram for meg.
          For hvem vil ellers gi hjertet i pant
          for å nærme seg meg? sier Herren.
          
   
22 Da skal dere være mitt folk,
          og jeg skal være deres Gud.
          
   
23 Se, harmen bryter ut som et uvær fra Herren,
          en storm som farer av sted
          og virvler mot de urettferdiges hoder.
          
   
24 Herrens brennende vrede legger seg ikke
          før han har utført og satt i verk
          planene i sitt hjerte.
          I dager som kommer,
          skal dere få innsikt i dette.

   
Jer 30,7 viser til Dan 12,1, Joel 2,11, Sef 1,15
Note : Jakob: Israel; her navn på hele folket.
Jer 30,9 viser til Jer 23,5f, Esek 34,23, Esek 37,24, Hos 3,5
Note : David: en ny konge av Davids ætt.
Jer 30,23 viser til Jer 23,19ff
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.