Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Jeg tier ikke
23Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Fortsatt er min klage trassig,
          selv om jeg demper mine stønn med hard hånd.
          
   
 3 Om jeg bare kunne finne ham,
          tre inn i hans tronsal,
          
   
 4 da ville jeg legge fram min sak for ham,
          fylle munnen med motbevis.
          
   
 5 Da kunne jeg få vite hva han ville svare,
          og forstå hva han vil si meg.
          
   
 6 Ville han bruke sin store makt i saken mot meg?
          Å nei, han ville nok høre på meg.
          
   
 7 Så drøftet jeg saken oppriktig med ham,
          og dommeren satte meg fri for alltid.
          
   
 8 Går jeg mot øst, er han ikke der,
          går jeg mot vest, merker jeg ham ikke.
          
   
 9 Arbeider han i nord, vet jeg det ikke,
          og snur han mot sør, ser jeg det ikke.
          
   
10 Men han kjenner den veien jeg fulgte.
          Prøver han meg, kommer jeg ut som gull.
          
   
11 Føttene mine gikk i hans spor,
          jeg fulgte hans vei og vek ikke av.
          
   
12 Jeg brøt ikke budene fra hans lepper,
          ordene fra hans munn gjemte jeg i mitt indre.
          
   
13 Han er den eneste, hvem kan hindre ham?
          Det han har lyst til, det gjør han.
          
   
14 Han fullfører det han har fastsatt for meg,
          og har mer av samme slag i sinne.
          
   
15 Derfor frykter jeg for å møte ham.
          Jeg tenker etter og blir skrekkslagen.
          
   
16 Gud gjør meg motløs,
          Den veldige skremmer meg.
          
   
17 Men jeg tier ikke i møte med mørket,
          når belgmørket dekker meg.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,30–34

Les i nettbibelen

30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. ... Vis hele teksten

30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. 32Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.