Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

Kapittel 10
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Kunngjør din anklage
10Jeg avskyr mitt eget liv.
          Nå gir jeg min klage fritt løp,
          vil tale med bittert sinn.
          
   
 2 Jeg sier til Gud: Ikke døm meg skyldig!
          La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg!
          
   
 3 Har du glede av å undertrykke,
          av å vrake dine henders verk,
          mens du lar solen gå opp
          over de urettferdiges planer?
          
   
 4 Har du øyne som et menneske,
          ser du slik skapninger ser?
          
   
 5 Er dine dager som menneskets dager
          og dine leveår som mannens år?
          
   
 6 For du spør etter min skyld
          og leter etter min synd,
          
   
 7 selv om du vet at jeg ikke er skyldig.
          Ingen kan berges fra din hånd.
          
   
 8 Din hånd formet og laget meg,
          men nå angrer du og utsletter meg!
          
   
 9 Husk, du laget meg av leire,
          og nå lar du meg vende tilbake til støv!
          
   
10 Du helte meg opp som melk
          og lot meg størkne som ost.
          
   
11 Du kledde meg med hud og kjøtt,
          med knokler og sener vevde du meg.
          
   
12 Du ga meg liv og alt som godt er,
          du vernet og voktet min livskraft.
          
   
13 Men dette gjemte du i ditt hjerte,
          dette vet jeg du hadde i sinne:
          
   
14 Om jeg synder, vokter du på meg
          og vil ikke frikjenne meg for skyld.
          
   
15 Er jeg skyldig, så ve meg!
          Og selv om jeg har rett, kan jeg ikke løfte hodet;
          jeg er mett av skam og har nok av nød.
          
   
16 Står jeg likevel oppreist, jager du meg som en løve,
          igjen og igjen handler du underlig mot meg.
          
   
17 Du finner nye vitner mot meg,
          viser meg økende uvilje
          og sender hær etter hær mot meg.
          
   
18 Hvorfor hjalp du meg ut fra mors liv?
          Var jeg bare død før noe øye fikk se meg!
          
   
19 Da var jeg som om jeg aldri var til,
          båret fra mors liv til graven.
          
   
20 Så få mine levedager er!
          Kan han ikke la meg være,
          så får jeg litt glede
          
   
21 før jeg går bort til landet med mørke og dødsskygge
          og aldri vender tilbake,
          
   
22 et land så dystert som det svarteste mørke,
          der det rår dødsskygge, ikke orden,
          der lyset er som mørket.
Job 10,21 viser til Job 7,9+
Forrige kapittelNeste kapittel

26. februar 2021

Dagens Bibelord

Jakob 1,2–8

Les i nettbibelen

2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. ... Vis hele teksten

2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. 5Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. 6Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. 7Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8splittet som han er, og ustø i all sin ferd.