Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >
41Ingen er så uvøren at han vekker Leviatan.
          Hvem kan da stå seg mot meg?
          
   
 2 Hvem ga meg noe først så jeg skulle gi ham noe igjen?
          Alt under himmelen tilhører meg!
          
   
 3 Jeg vil ikke tie om Leviatan,
          om hans styrke og flotte skikkelse.
          
   
 4 Hvem kan rive av ham skinnet
          eller trenge inn i hans doble panser?
          
   
 5 Hvem kan åpne gapet på ham?
          Det står skrekk av tanngarden hans!
          
   
 6 Langs ryggen løper rekker av skjold,
          lukket tett som med segl.
          
   
 7 Det ene slutter inntil det andre,
          ikke et pust kommer inn mellom dem.
          
   
 8 Skjoldene henger fast sammen,
          griper inn i hverandre og kan ikke skilles.
          
   
 9 Lys stråler fram når han nyser,
          øynene hans er som morgenrøden.
          
   
10 Fra gapet går flammer av ild,
          gnister spruter fram.
          
   
11 Røyk kommer fra neseborene
          som fra en kokende gryte over brennende siv.
          
   
12 Pusten setter kull i brann,
          en flamme står ut av gapet.
          
   
13 Styrke har han i nakken.
          Redsel hopper foran ham.
          
   
14 Kjøttvalkene er faste,
          de sitter som støpt, disser ikke.
          
   
15 Hans hjerte er fast som stein,
          fast som den nederste kvernsteinen.
          
   
16 Når han reiser seg, grøsser gudene,
          de er lammet av redsel.
          
   
17 Om sverdet treffer, biter det ikke på ham,
          og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil.
          
   
18 Han akter jern som var det strå
          og bronse som morkent tre.
          
   
19 Ingen pil fra buen kan jage ham.
          Stein fra slyngen er som halmstrå mot ham.
          
   
20 Som halmstrå akter han også klubben,
          og han ler mot susende sabler.
          
   
21 Under er han som skarpe potteskår,
          han setter spor som en treskeslede i gjørme.
          
   
22 Han setter dypet i kok som en gryte,
          lar havet boble som salve i gryta.
          
   
23 Bak ham ligger lyset som en sti,
          som om havdypet hadde fått sølvhår.
          
   
24 Ingen på jorden er som han,
          skapt helt uten frykt.
          
   
25 Han setter blikket i alt som er høyt,
          han er konge over alle stolte rovdyr.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.