Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

ANDRE TALERUNDE (29,1–42,6)
Job: Jeg gikk gjennom mørket i hans lys
29    Job fortsatte med sin visdomstale og sa:
          
   
 2 Kunne jeg få det som i tidligere måneder,
          de dagene da Gud våket over meg,
          
   
 3 da hans lampe skinte over mitt hode
          og jeg gikk gjennom mørket i hans lys,
          
   
 4 slik jeg hadde det i mine velmaktsdager
          da Gud var min fortrolige i mitt telt,
          
   
 5 da Den veldige fortsatt var med meg
          og barna mine var rundt meg,
          
   
 6 da jeg vasset i rømme
          og bekker av olje rant fra berget hos meg.
          
   
 7 Når jeg gikk ut til byporten
          og tok sete på torget,
          
   
 8 trakk de unge seg tilbake så snart de så meg,
          og de gamle reiste seg og sto.
          
   
 9 Høvdinger holdt ordene tilbake,
          la hånden over munnen.
          
   
10 Stormenns røster stilnet,
          tungen klistret seg til ganen.
          
   
11 Når de fikk høre om meg, priste de meg lykkelig.
          Hver den som så meg, talte lovord.
          
   
12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp,
          den farløse som ingen hjelper hadde.
          
   
13 Den forkomne velsignet meg,
          jeg fikk enkens hjerte til å juble.
          
   
14 Rettferd var klærne jeg kledde meg i,
          rettsinn var som kappe og turban.
          
   
15 Jeg var øyne for den blinde
          og føtter for den lamme.
          
   
16 Jeg var far for de fattige
          og gransket saken for dem jeg ikke kjente.
          
   
17 Jeg knuste kjeven på dem som gjorde urett,
          og reddet byttet ut av gapet på dem.
          
   
18 Jeg sa: «Jeg får dø blant mine egne,
          mine dager blir tallrike som sandkorn.
          
   
19 Mine røtter når til vannet,
          og nattedugg hviler i greinene.
          
   
20 Min ære blir stadig fornyet,
          og buen i min hånd får ny spenst.»
          
   
21 De lyttet til meg og fikk håp,
          de tidde når jeg ga dem råd.
          
   
22 Når jeg hadde talt, tok ingen til motmæle;
          mine ord dryppet ned over dem.
          
   
23 De ventet på min tale som på regn,
          med munnen åpen som mot vårregn.
          
   
24 Når jeg smilte til dem, kunne de ikke tro det.
          De ville ikke slippe lyset fra mitt ansikt.
          
   
25 Jeg valgte vei for dem og satt som leder,
          tronet som en konge framfor hærflokken,
          som en trøster for de sørgende.
Forrige kapittelNeste kapittel

11. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,15–19

Les i nettbibelen

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» ... Vis hele teksten

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»