Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Hvor ofte slukner de urettferdiges lampe?
21Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Hør etter hva jeg sier,
          la det være trøsten dere gir.
          
   
 3 Bær over med meg mens jeg snakker;
          når jeg har talt, kan dere spotte.
          
   
 4 Klager jeg over mennesket?
          Har jeg ikke da grunn til å være utålmodig?
          
   
 5 Se på meg! Bli forferdet!
          Hold dere for munnen!
          
   
 6 For når jeg tenker tilbake, blir jeg skremt
          og skjelver over hele kroppen.
          
   
 7 Hvorfor får de urettferdige leve,
          bli gamle og rike?
          
   
 8 Barna er trygge hos dem,
          de ser etterkommere vokse opp.
          
   
 9 Huset har fred for redsler.
          Gud bruker ikke stokken på dem.
          
   
10 Oksens paring slår ikke feil,
          og kua kalver i rett tid.
          
   
11 De slipper guttunger ut som sauer,
          barna danser i glede.
          
   
12 De synger til tromme og lyre
          og jubler til fløytetoner.
          
   
13 De nyter sine dager i lykke
          og går til dødsriket uten smerte.
          
   
14 Men til Gud sier de: «Gå fra oss!
          Vi har ikke lyst til å kjenne din vei.
          
   
15 Hvem er Den veldige, hvorfor skal vi tjene ham?
          Hva får vi igjen for å påkalle ham?»
          
   
16 Ingen har lykken i sin egen hånd.
          La urettferdiges råd være fjernt fra meg!
          
   
17 Hvor ofte slukner lampen til de urettferdige?
          Kommer vel ulykke over dem,
          smerten han deler ut i sin vrede?
          
   
18 Blir de som strå i vinden,
          som agner stormen feier bort?
          
   
19 Sparer Gud straffen til barna?
          Han gir igjen så det kjennes,
          
   
20 lar skyldneren se sin undergang med egne øyne
          og drikke Den veldiges vrede.
          
   
21 For hva bryr vel han seg om etterslekten
          når hans tid er ute?
          
   
22 Men hvem kan belære Gud,
          han som dømmer de høyeste?
          
   
23 Den ene dør i sin velmakt,
          fullstendig sorgløs og rolig,
          
   
24 med bøtter fulle av melk,
          knokler med saftig marg.
          
   
25 Den andre dør med bittert sinn
          og har aldri smakt det gode.
          
   
26 Begge må ligge i støvet,
          dekket av mark og kryp.
          
   
27 Jeg kjenner tankene deres,
          planene dere pønsker ut mot meg.
          
   
28 For dere spør: «Hvor er vel stormannens hus?
          Hvor er vel teltet der de lovløse bodde?»
          
   
29 Har dere ikke spurt de veifarende?
          Har dere ikke forstått det de varsler?
          
   
30 For på ulykkens dag blir den onde spart,
          på vredens dag blir han berget.
          
   
31 Hvem stiller ham til ansvar for hans livsferd,
          hvem krever ham for det han har gjort?
          
   
32 Nei, han blir båret til graven,
          og ved gravkammeret holder de vakt.
          
   
33 Han hviler mykt i dalens mold.
          Alle vil følge etter,
          og en talløs mengde har gått foran.
          
   
34 Hvordan kan dere trøste meg med tomhet
          og svare meg med svik?
Job 21,22 viser til Job 4,18, Job 15,15, Jes 40,13, Rom 11,34, 1 Kor 2,16
Note: de høyeste: kan henspille på englene.
Forrige kapittelNeste kapittel

13. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 24,46–53

Les i nettbibelen

46og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48De er vitne om dette. ... Vis hele teksten

46og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48De er vitne om dette. 49Eg sender over dykk det som Far min har lova. Men de skal halda dykk i byen til de blir kledde med kraft frå det høge.» 50Så førte han dei ut mot Betania, og han lyfte hendene og velsigna dei. 51Og medan han velsigna dei, skildest han frå dei og vart teken opp til himmelen. 52Då fall dei på kne og tilbad han. Så gjekk dei tilbake til Jerusalem i stor glede. 53Sidan var dei stadig i tempelet og lova og prisa Gud.