Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
10Hvorfor, Herre, er du så langt borte,
          hvorfor skjuler du deg når folk er i nød?
          
   
 2 I sitt hovmod jager de lovløse den som er hjelpeløs,
          men blir fanget av sine egne listige knep.
          
   
 3 Den lovløse skryter av sin grådighet,
          den griske forbanner, ja, forakter Herren.
          
   
 4 Den lovløse setter nesen i været.
          «Han krever meg ikke til regnskap!
          Det er ingen Gud», er alt han tenker.
          
   
 5 Likevel lykkes han alltid med det han gjør.
          Det du har bestemt, er for høyt og fjernt for ham.
          Han fnyser foraktelig av alle som står imot ham.
          
   
 6 Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle.
          Så lenge slekt følger slekt, skal ulykken aldri nå meg.»
          
   
 7 Hans munn er full av forbannelse, av svik og vold,
          under tungen skjuler han skade og urett.
          
   
 8 Han ligger i bakhold i landsbyene,
          i skjul dreper han den skyldfrie.
          Hans øyne speider etter den som er vergeløs.
          
   
 9 Han ligger på lur som en løve i krattet, der ingen ser ham,
          han ligger på lur for å gripe den som er hjelpeløs.
          Han griper den hjelpeløse og drar ham inn i sitt garn.
          
   
10 Han dukker seg ned, han krøker seg sammen,
          og den vergeløse faller for hans overmakt.
          
   
11 «Gud glemmer», sier han til seg selv.
          «Gud skjuler sitt ansikt og ser aldri.»
          
   
12 Reis deg, Herre!
          Gud, løft din hånd!
          Glem ikke den som er hjelpeløs!
          
   
13 Hvorfor skal den lovløse ringeakte Gud
          og si i sitt hjerte: «Du krever ikke til regnskap»?
          
   
14 Du ser både ulykke og sorg,
          du ser det og tar det i din hånd.
          Den vergeløse kan overgi seg til deg,
          for du er den farløses hjelper.
          
   
15 Bryt armen på den som er urettferdig og ond!
          Krev ham til regnskap for hans urett
          så den ikke må finnes mer.
          
   
16 Herren er konge til evig tid,
          fremmede folk skal utryddes av hans land.
          
   
17 Hva de hjelpeløse lengter etter, hører du, Herre,
          du gir deres hjerte styrke, du vender øret til.
          
   
18 Du hjelper de farløse og undertrykte til deres rett.
          Mennesker skal ikke lenger drives fra landet i frykt.
Note: Salme 9 og 10 utgjorde oppr. én salme.
Sal 10,9 viser til Sal 7,3+
Sal 10,12 viser til Sal 3,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.