Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
71Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt,
          la meg aldri bli til skamme!
          
   
 2 Berg meg og fri meg ut i din rettferd,
          vend øret til meg og frels meg!
          
   
 3 Vær meg et vern og en klippe
          dit jeg alltid kan komme!
          Du har sagt at du vil frelse meg,
          du er mitt fjell og min borg.
          
   
 4 Fri meg, Gud, fra lovløses hånd,
          fra grepet til dem som farer med urett og vold!
          
   
 5 Du er mitt håp, min Herre og Gud,
          min trygghet fra jeg var ung.
          
   
 6 Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg,
          fra mors liv er du min styrke.
          Jeg vil alltid prise deg.
          
   
 7 Jeg er blitt til et tegn for mange,
          du er min tilflukt og mitt vern.
          
   
 8 Min munn er full av lovsang,
          jeg synger om din herlighet dagen lang.
          
   
 9 Kast meg ikke bort i alderdommens år,
          forlat meg ikke når kreftene tar slutt!
          
   
10 Fiendene mine snakker om meg,
          de som står meg etter livet, holder råd.
          
   
11 De sier: «Gud har forlatt ham.
          Jag ham og grip ham!
          Det er ingen som berger ham.»
          
   
12 Vær ikke langt borte fra meg, Gud.
          Min Gud, skynd deg og hjelp meg!
          
   
13 La dem som anklager meg,
          bli til skamme og gå til grunne.
          La dem som søker min ulykke,
          bli dekket av vanære og skam!
          
   
14 Men jeg vil alltid vente med håp,
          jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får.
          
   
15 Min munn skal fortelle om din rettferd,
          dagen lang om din frelse,
          enda dine gjerninger ikke kan telles.
          
   
16 Jeg vil tale om Herren Guds storverk,
          forkynne din rettferd, bare din.
          
   
17 Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp.
          Jeg forteller fortsatt om dine under.
          
   
18 Gud, forlat meg ikke
          selv når jeg blir gammel og grå,
          la meg tale om din kraft
          til hele den slekten som kommer.
        
          Ditt velde
   
19 og din rettferd, Gud,
          når til det høye.
          Du som har gjort så store ting,
          Gud, hvem er som du?
          
   
20 Trengsler og ulykker
          lot du meg se,
          men du vekker meg til liv på ny,
          og du løfter meg opp igjen
          fra dypene under jorden.
          
   
21 Gi meg min storhet tilbake,
          vend deg til meg og trøst meg!
          
   
22 Så vil jeg prise deg til harpespill,
          prise din trofasthet, min Gud.
          Jeg vil synge for deg og spille på lyre,
          du Israels Hellige.
          
   
23 Når jeg spiller for deg,
          skal mine lepper juble,
          min sjel som du har fridd ut.
          
   
24 Også min tunge skal tale
          dagen lang om din rettferd.
          For de som vil meg vondt,
          er blitt til skamme og til spott.
Sal 71,1 viser til Sal 25,2+
Sal 71,3 viser til Sal 18,3+
Sal 71,13 viser til Sal 6,11+
Sal 71,22 viser til Sal 33,2+
Sal 71,23 viser til Sal 103,1ff
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.