Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
49Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme. 2 Hør dette, alle folk, lytt, alle som bor i verden, 3 høy og lav, rik og fattig! 4 Min munn taler visdom, det hjertet tenker, er forstand. 5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord, tyde min gåte til klangen fra lyren. 6 Hvorfor frykte i onde dager, når jeg omringes av svikeres ondskap? 7 De setter sin lit til sitt gods og skryter av sin store rikdom. 8 Ingen kan kjøpe fri en bror, ingen kan gi Gud løsepenger for ham. 9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri, det må en oppgi for alltid. 10 Kunne han vel leve evig og aldri se graven? 11 Selv vismenn dør, det kan alle se, med dårer og uforstandige går de til grunne. De etterlater sitt gods til andre. 12 Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. 13 Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. 14 Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. 15 Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. 16 Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. 17 Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus. 18 For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger ham ikke i graven. 19 Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.» 20 Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys. 21 Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø. Note : Graven … for evig: eller «I sitt indre tenker de at husene deres skal stå for evig». |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.