Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 1041 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 104Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet. 2 Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. 3 Han tømrer sine høye saler i vannet. Han gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger. 4 Han gjør vindene til sine engler og flammende ild til sine tjenere. 5 Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. 6 Dypet dekket den som en kappe, vannet sto over fjellene. 7 Da du truet, rømte det, det flyktet for lyden av din torden, 8 over fjell og ned i daler, til stedet du hadde fastsatt. 9 Du satte en grense det ikke går over, det skal aldri mer dekke jorden. 10 Du lar kilder velle fram i dalene så bekker renner mellom fjellene. 11 De gir drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten. 12 Der finner fuglene under himmelen bolig, de synger mellom greinene. 13 Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av din gjerning. 14 Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, 15 vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke. 16 Herrens trær får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som han har plantet. 17 Der bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. 18 De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly. 19 Han skapte månen til å vise tidene, og solen, som vet når den skal gå ned. 20 Du sender mørke, og natten kommer. Da myldrer de fram, alle dyr i skogen. 21 Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde fra Gud. 22 Solen står opp, de vender tilbake og legger seg i sine huler. 23 Da går mennesket ut til sin gjerning og arbeider til kvelden kommer. 24 Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram. 25 Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. 26 Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med. 27 Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. 28 Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode. 29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen. 30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny. 31 Måtte Herrens ære vare evig og Herren glede seg over sine gjerninger! 32 Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de står i røyk. 33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til. 34 Måtte ordene mine gjøre ham glad! Jeg vil glede meg i Herren. 35 La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer! Velsign Herren, min sjel! Halleluja! Sal 104,9 viser til Ordsp 8,29, Jer 5,22 Sal 104,10 viser til Sal 74,15 Sal 104,13 viser til Sal 147,8f Sal 104,14 viser til 1 Mos 1,29f Sal 104,19 viser til 1 Mos 1,14ff Sal 104,21 viser til Job 39,1f Sal 104,24 viser til Sal 40,6+ Sal 104,26 viser til Sal 74,14+ Note : Leviatan: stort sjødyr. =havet. leke med: kan også oversettes «leke seg der». Sal 104,27 viser til Sal 136,25, Sal 145,15f Sal 104,29 viser til 1 Mos 3,19, Job 34,14f, Fork 12,7 Sal 104,30 viser til Job 33,4 Sal 104,31 viser til 1 Mos 1,31 Sal 104,32 viser til 2 Mos 19,18f, Sal 144,5, Jes 64,1f Sal 104,33 viser til Sal 63,5+ Sal 104,34 viser til Sal 19,15 Note : Halleluja: betyr «Lovsyng Herren». |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.