Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
63En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen.
          
   
 2 Gud, du er min Gud, som jeg søker.
          Min sjel tørster etter deg,
          min kropp lengter etter deg
          i et vannløst, tørt og utarmet land.
          
   
 3 I helligdommen skuet jeg deg,
          jeg så din makt og herlighet.
          
   
 4 For din miskunn er bedre enn livet.
          Mine lepper skal synge din pris.
          
   
 5 Slik vil jeg velsigne deg hele livet
          og løfte hendene i ditt navn.
          
   
 6 Jeg mettes som med fete retter,
          med jublende lepper priser jeg deg.
          
   
 7 Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler,
          og grunner på deg gjennom natten.
          
   
 8 For du har vært en hjelp for meg,
          jeg jubler i skyggen av dine vinger.
          
   
 9 Jeg holder fast ved deg,
          din høyre hånd har grepet meg.
          
   
10 Men det går ille med dem
          som står meg etter livet,
          de skal fare ned i jordens dyp.
          
   
11 De skal overgis til sverdet
          og bli til rov for sjakaler.
          
   
12 Men kongen skal glede seg i Gud.
          Alle som sverger ved ham, kan være stolte,
          for løgneres munn skal lukkes.
Sal 63,2 viser til Sal 42,3+
Sal 63,8 viser til Sal 17,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.