Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
FJERDE BOK (Salme 90–106) 90 En bønn av gudsmannen Moses. Herre, du har vært en bolig for oss i slekt etter slekt. 2 Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud. 3 Du lar mennesket bli til støv igjen og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!» 4 For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt. 5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen. De er lik gress som svinner bort. 6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort. Om kvelden visner det og tørker inn. 7 Vi går til grunne ved din vrede, redsel griper oss ved din harme. 8 Du setter våre synder foran deg, det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt. 9 Alle våre dager farer forbi, ved din harme går vi til grunne, våre år er som et sukk. 10 Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det. De beste årene er fulle av strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted. 11 Hvem kjenner styrken i din vrede? Din harme gir grunn til å frykte deg. 12 Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet! 13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! 14 Mett oss med din godhet om morgenen så vi kan juble og glede oss alle våre dager. 15 Gled oss like lenge som du har kuet oss, like mange år som vi har lidd vondt. 16 La din gjerning bli synlig for dine tjenere, din herlighet for deres barn! 17 Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss! La våre henders verk lykkes for oss, ja, våre henders verk, la det lykkes! Sal 90,1 viser til 5 Mos 33,27, Sal 91,9 Note : Fjerde bok: Salmenes bok er i =masoretteksten inndelt i fem hoveddeler. Hver del avsluttes med en velsignelse, jf. Sal 41,14; 72,18f; 89,53; 106,48; 146–150. Sal 90,2 viser til Ordsp 8,25, Jes 43,13 Sal 90,3 viser til 1 Mos 3,19, Fork 3,20, Fork 12,7 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.