Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
24En salme av David.
        
          Jorden og det som fyller den, hører Herren til,
          verden og de som bor der, er hans.
          
   
 2 For han har grunnlagt jorden på havet,
          grunnfestet den på strømmende vann.
          
   
 3 «Hvem kan gå opp på Herrens fjell,
          hvem får stå på hans hellige sted?»
          
   
 4 «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte,
          som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed.
          
   
 5 Han får velsignelse av Herren
          og rettferd fra Gud, sin frelser.»
          
   
 6 «Dette er en slekt som vender seg til ham,
          som søker ditt ansikt, Jakobs Gud.»
          
   
 7 «Løft hodet, dere porter,
          ja, løft dere, eldgamle dører,
          så ærens konge kan dra inn!»
          
   
 8 «Hvem er denne ærens konge?»
          « Herren, sterk og mektig,
           Herren, mektig i strid.»
          
   
 9 «Løft hodet, dere porter,
          ja, løft dere, eldgamle dører,
          så ærens konge kan dra inn!»
          
   
10 «Hvem er han, denne ærens konge?»
          « Herren Sebaot, han er ærens konge.»
Sal 24,3 viser til Sal 15,1ff
Note: Herrens fjell: tempelberget i Jerusalem.
Note: Jakobs Gud: ▶Masoretteksten har bare «Jakob».
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.