Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
28Den urettferdige flykter
          selv om ingen forfølger ham,
          den rettferdige er uredd som en ungløve.
          
   
 2 Et land i opprør skifter ofte ledere,
          men under en klok og forstandig mann har det ro og orden.
          
   
 3 En stormann som undertrykker fattige,
          han er styrtregn som skyller brødkornet bort.
          
   
 4 De som går bort fra loven, priser den urettferdige,
          de som holder loven, strir mot dem.
          
   
 5 De onde skjønner ikke hva som er rett,
          men de som søker Herren, forstår alt.
          
   
 6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd
          enn å være rik og gå krokveier.
          
   
 7 Den som holder fast ved loven, er en klok sønn;
          den som holder lag med fråtsere, fører skam over sin far.
          
   
 8 Den som øker sin rikdom gjennom rente og avgift,
          samler til den som tar seg av de fattige.
          
   
 9 Når noen vender øret bort
          og ikke vil høre på loven,
          blir selv bønnen hans avskyelig.
          
   
10 Den som fører de rettskafne på onde veier,
          faller i sin egen grav.
          Den som er hel, får en god arv.
          
   
11 Den rike er vis i egne øyne,
          en fattig med innsikt ser hva som bor i ham.
          
   
12 Når de rettferdige jubler,
          er det herlighet og glans;
          når de urettferdige tar makten,
          holder folk seg borte.
          
   
13 Den som skjuler syndene sine,
          skal ikke lykkes;
          den som bekjenner og vender seg fra dem,
          finner barmhjertighet.
          
   
14 Salig er den som alltid frykter,
          ulykke rammer den som gjør hjertet hardt.
          
   
15 Som brølende løve og slagbjørn i sprang
          er en urettferdig hersker for et fattig folk.
          
   
16 En uforstandig fyrste
          øker undertrykkelsen;
          den som hater urett vinning,
          får leve lenge.
          
   
17 Den som er tynget av blodskyld,
          er på flukt helt til graven,
          ingen må gi ham hjelp.
          
   
18 Den som er hel i sin ferd, blir berget,
          den som går krokveier, faller i graven.
          
   
19 Den som dyrker sin jord, får spise seg mett,
          den som jager etter tomhet, mettes med fattigdom.
          
   
20 Den trofaste blir rikelig velsignet,
          den som vil bli rik i en fart, vil få sin straff.
          
   
21 Det er galt å gjøre forskjell på folk,
          en kan gjøre seg til forbryter for et stykke brød.
          
   
22 Den gjerrige har det travelt med å vinne rikdom,
          han skjønner ikke
          at han kommer til å lide nød.
          
   
23 Den som viser noen til rette,
          får siden større takk
          enn den som har en glatt tunge.
          
   
24 Den som plyndrer sin far og mor
          og sier: «Det er ingen synd»,
          han er jevngod med ødeleggeren.
          
   
25 Den grådige volder trette,
          den som stoler på Herren, blir mett.
          
   
26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre,
          den som vandrer med visdom, blir berget.
          
   
27 Den som gir til de fattige, lider aldri nød,
          men den som vender blikket bort,
          forbannes av mange.
          
   
28 Når de urettferdige tar makten, holder folk seg borte,
          når de går til grunne, blir de rettferdige mange.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»