Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
16Menneskehjertet legger sine planer,
          men Herren legger svaret på hans tunge.
          
   
 2 En mann kan synes at hans ferd er ren,
          men Herren prøver tankene.
          
   
 3 Legg alt du gjør, i Herrens hånd,
          så skal dine planer lykkes.
          
   
 4 Herren skapte alt for et formål,
          også den urettferdige for ulykkens dag.
          
   
 5 Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte,
          når tiden er inne, blir han straffet.
          
   
 6 Med godhet og troskap blir skyld sonet,
          den som frykter Herren, vender seg bort fra det onde.
          
   
 7 Den som går veier som gleder Herren,
          får fred også med fiendene sine.
          
   
 8 Bedre å ha lite med rettferd
          enn å få stor vinning med urett.
          
   
 9 I hjertet tenker mannen ut sin vei,
          men det er Herren som styrer skrittene hans.
          
   
10 På kongens lepper er rette svar,
          han svikter ikke når han feller dom.
          
   
11 Rett vekt og vektskål er Herrens sak,
          hvert vektlodd i pungen er hans verk.
          
   
12 Konger avskyr lovløs gjerning,
          for ved rettferd skal tronen trygges.
          
   
13 Ærlige lepper er til glede for kongen,
          han elsker den som taler rett.
          
   
14 Kongens harme bærer bud om død,
          men en vis kan stille harmen.
          
   
15 Når kongens ansikt lyser, er livet berget,
          hans velvilje er som en sky med vårregn.
          
   
16 Å kjøpe visdom er bedre enn gull,
          å kjøpe innsikt er mer verdt enn sølv.
          
   
17 De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde,
          den som akter på sin ferd, bevarer livet.
          
   
18 Stolthet kommer før sammenbrudd,
          hovmod før fall.
          
   
19 Bedre å være ydmyk med de fattige
          enn å dele bytte med de stolte.
          
   
20 Den som handler forstandig, skal finne det gode,
          salig er den som stoler på Herren.
          
   
21 Klok kalles den som har visdom i hjertet,
          veltalende tunge gir større lærdom.
          
   
22 Den som har forstand, har en kilde til liv,
          det er dumt å formane den dumme.
          
   
23 Den vises hjerte gjør munnen hans klok,
          legger mer og mer lærdom på leppene hans.
          
   
24 Vennlige ord er dryppende honning,
          søte for sjelen og sunne for kroppen.
          
   
25 En vei som synes å være den rette,
          kan likevel ende i døden.
          
   
26 Sulten får en arbeider til å slite,
          hungeren driver ham fram.
          
   
27 Et ondsinnet menneske graver opp ondskap,
          på leppene hans brenner det som ild.
          
   
28 En som er svikefull, volder trette,
          den som baktaler andre, skiller venn fra venn.
          
   
29 Voldsmannen lokker sin neste
          og fører ham inn på en vei som ikke er god.
          
   
30 Han kniper øynene sammen, pønsker på svik,
          presser leppene sammen og setter det onde i verk.
          
   
31 Grå hår er en fager krone,
          på rettferds vei er den å finne.
          
   
32 Bedre å være sen til vrede enn å være krigshelt,
          bedre å styre sitt sinn enn å innta en by.
          
   
33 Terningen kastes på fanget,
          hvordan den faller, bestemmer Herren.
Ordsp 16,4 viser til Rom 9,19ff
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»