Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Paulus forsvarer sin aposteltjeneste
10Jeg, Paulus, som går for å være så svak når jeg er hos dere, men modig når jeg er borte, jeg formaner dere ved Kristi egen vennlighet og mildhet.  2 Jeg ber dere, la meg slippe å vise motet mitt når jeg nå kommer! Men jeg vil være både fast og dristig mot visse folk som sier at vi drives av rent menneskelige motiver.  3 For vel går vi fram på menneskelig vis, men vi kjemper ikke med menneskelige midler.  4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger  5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.  6 Og når dere har nådd fram til full lydighet, står vi klar til å straffe enhver ulydighet.
   
 7 Ha dette klart for dere! Den som for egen del er overbevist om at han tilhører Kristus, bør tenke over dette en gang til med seg selv. For også vi tilhører Kristus, like mye som han.  8 Jeg kunne ha skrytt enda mer av den fullmakt Herren har gitt oss – fullmakt til å bygge opp, ikke til å rive dere ned. Og det ville jeg ikke ha skammet meg over.  9 For jeg har jo ikke skrevet brev for å skremme dere. 10 «Brevene er myndige og sterke», sier noen, «men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.» 11 Den som mener det, skal merke seg dette: Det er ingen forskjell på det jeg gjør når jeg er hos dere, og det jeg sier i mine brev når jeg er borte.
   
12 Vi våger ikke å regne oss blant visse andre som gir seg selv anbefaling, eller å sammenligne oss med dem. Når de bruker seg selv som målestokk og sammenligner seg med seg selv, viser de sin uforstand. 13 Vi vil ikke skryte uten mål og grenser, men bruker som målestokk det målet Gud har satt for oss: at vi skulle nå fram også til dere. 14 Vi strekker oss ikke lenger enn vi kan rekke, som om vi aldri hadde nådd fram til dere. Men nå har vi altså nådd dere med Kristi evangelium. 15 Nei, vi skryter ikke uten grenser så vi tar æren for andres arbeid. Men vi har det håp at deres tro skal vokse, slik at dere kan gi oss enda større fremgang etter den målestokk som er satt for oss. 16 Da vil vi kunne forkynne evangeliet også utenfor disse områdene, og uten å ta æren for det arbeidet andre har gjort ut fra sin målestokk. 17 For den som er stolt, skal være stolt av Herren. 18 Det er ikke den som gir seg selv anbefaling, som består prøven, men den som Herren anbefaler.
2 Kor 10,16 viser til Apg 19,21
Note: utenfor disse områdene: Ifølge Rom 15,22–29 har Paulus hatt planer om å reise til Spania.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.