Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus hilser Guds menighet i Korint og alle de hellige i hele Akaia:  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Takk til Gud som trøster
 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!  4 Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.  5 For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.  6 Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle.  7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.
   
 8 Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet,  9 men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. 10 Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny. 11 Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.
Forsvar mot kritikk
12 Én ting kan vi være stolte av og si med god samvittighet: Vi har her i verden, og ikke minst blant dere, opptrådt med den ærlige oppriktighet som er fra Gud, og ikke vært ledet av menneskelig visdom, men av Guds nåde. 13 For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal forstå fullt ut 14 det som dere delvis har forstått, nemlig at vi på vår Herre Jesu dag skal få være stolte av hverandre, dere av oss og vi av dere.
   
15 I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere skulle få dobbel glede. 16 Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på tilbakeveien. Da kunne dere utruste meg for reisen til Judea. 17 Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Legger jeg planer slik mennesker kan gjøre, så jeg sier både ja og nei på samme tid? 18 Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei. 19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. 20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. 21 Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. 22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
   
23 Ved mitt eget liv, ja, med Gud som vitne, sier jeg: Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint. 24 For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere, så dere kan finne gleden. I troen står dere allerede støtt.
2 Kor 1,1 viser til 1 Kor 1,1, 1 Tim 1,2+
Note: apostel: en utsending med fullmakt til å tale på vegne av sin herre. Brukes vanligvis om de 12 disiplene Jesus valgte ut, men også om enkelte andre. Akaia: romersk provins, med Korint som provinshovedstad. ▶byer. ▶romerske provinser.
2 Kor 1,8 viser til Apg 19,23, 1 Kor 15,32
Note: den nød vi led i Asia: ikke omtalt noe annet sted i NT; kanskje siktes det til en forfølgelse som brøt ut etter opptøyene i Efesos. Jf. Apg 19,23–40.
2 Kor 1,12 viser til 1 Kor 1,17, Hebr 13,18
Note: være stolte: I 2 Kor taler Paulus oftere om å være stolt enn i noe annet av sine brev.
Note: lese: om opplesning av en tekst i en forsamling. Jf. 1 Tess 5,27.
Note: glede: Mange gamle håndskrifter har «nåde».
2 Kor 1,19 viser til Apg 18,5
Note: Silvanus og Timoteus: ▶Paulus' medarbeidere.
Note: amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». ▶amen.
2 Kor 1,22 viser til Rom 8,16-23, 2 Kor 5,5, Ef 1,13f, Ef 4,30
Note: segl: markerte eierskap og eiendomsrett og garanterte at et dokument eller en vare var ekte. ▶segl. pant: Ordet er hentet fra handelsspråket og betegner den første utbetaling ved en handel. Utbetalingen fungerer som sikkerhet for at det kommer mer. Jf. 5,5 og Ef 1,13f.
Neste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.