Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

De dårlige gjeterne og den gode
34Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, tal profetord mot Israels gjetere! Tal profetord og si til dem:
        
          Så sier Herren Gud:
          Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv!
          Er det ikke sauene de skal gjete?
          
   
 3 Dere spiser fettet
          og kler dere med ullen
          og slakter de beste dyrene,
          men sauene gjeter dere ikke.
          
   
 4 Ikke har dere styrket de svake,
          ikke helbredet de syke,
          ikke forbundet de skadde,
          ikke hentet tilbake de fordrevne,
          ikke lett etter de bortkomne,
          men med makt har dere hersket over dem,
          og med tvang.
          
   
 5 Sauene ble spredt,
          de hadde ingen gjeter.
          De ble til føde for alle slags villdyr,
          de ble spredt.
          
   
 6 Sauene mine gikk seg vill
          på alle fjell og høye hauger.
          De ble spredt ut over hele jorden,
          ingen spør etter dem
          og ingen leter.
          
   
 7 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
          
   
 8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud:
          Sannelig, sauene mine er blitt til bytte
          og til føde for alle slags villdyr,
          for de har ingen gjeter.
          Gjeterne mine spurte ikke etter sauene.
          De gjette seg selv, ikke sauene mine.
          
   
 9 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
          
   
10 Så sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer mot gjeterne
          og krever dem til regnskap for sauene mine.
          Jeg avsetter dem som sauegjetere.
          Og de skal ikke lenger få gjete seg selv.
          Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres.
          De skal ikke være til føde for dem.
        
11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14 På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15 Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16 Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.

   
17 Dere, min flokk! Så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom en sau og en annen, mellom værer og bukker: 18 Er det ikke nok at dere får gå på det beste beitet, om dere ikke også skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også? 19 Skal flokken min ete det som dere har tråkket ned, og drikke det dere har grumset til?
   
20 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom de fete og de magre sauene. 21 Dere driver bort alle de svake med siden og bogen og stanger dem med hornene til dere får spredt dem og drevet dem ut. 22 Derfor vil jeg redde flokken min, den skal ikke lenger bli til bytte. Slik skal jeg dømme mellom en sau og en annen.
        
23 Jeg vil sette én gjeter over dem, og han skal gjete dem, min tjener David, han skal gjete dem, han skal være deres gjeter. 24 Jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
   
25 Jeg slutter en fredspakt med dem. Jeg utrydder villdyrene i landet, så folk kan bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Jeg velsigner dem og landet omkring min høyde. Jeg lar regnet falle i rett tid, regn til velsignelse skal det være. 27 Trærne på marken skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde, og folk skal bo trygt i sitt land. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg brekker stengene på åket deres og berger dem fra slavedriverne. 28 De skal ikke lenger være et bytte for folkeslagene, og villdyrene skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.
   
29 Jeg lar planter vokse opp som det går gjetord om, ingen i landet skal lenger rives bort av sult. Aldri mer må de tåle spott fra folkeslagene. 30 De skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud. 31 Dere er sauene mine, flokken som jeg gjeter. Dere er mennesker, jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
Esek 34,2 viser til Jes 56,11, Jer 23,1ff, Sak 11,17
Note: Israels gjetere: konger og ledere.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.