Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Prestenes rom og tempelplassen
42Så førte han meg nordover til den ytre forgården, til rommene mot den inngjerdede plassen på nordsiden av bygningen,  2 til fasaden. Lengden på rommene på nordsiden var i alt hundre alen og bredden femti.  3 Ut mot den tjue alen brede delen av den indre forgården og steingulvet i den ytre forgården var det tre avsatser.  4 Foran rommene gikk det en gangvei innover, ti alen bred og hundre alen lang. Rommene hadde inngang mot nord.  5 De øverste rommene var smale, for avsatsene tok mer plass fra dem enn fra rommene i midten og nederst i bygningen.  6 For det var tre etasjer, men de hadde ingen søyler som i forgårdene. Derfor var de øverste rommene mindre enn de midtre og de nederste.
   
 7 I forlengelsen av rommene som vendte ut mot den ytre forgården, løp det en mur, femti alen lang,  8 slik at lengden av rommene som vendte mot den ytre forgården, var femti alen, mens de som vendte mot tempelet, var hundre alen.  9 Under rommene var det en inngang fra øst for å komme inn fra den ytre forgården, 10 der muren mot forgården begynte.
        Også i sør, mot den inngjerdede plassen og mot bygningen, lå det rom,
11 og foran dem en vei. I lengde og bredde lignet de rommene på nordsiden. Og de hadde utganger og innganger som de, var bygd på samme måte 12 og hadde samme slags dører. Døren til rommene i sør lå ved begynnelsen av veien som gikk langs muren, veien der man kom inn fra øst.
   
13 Han sa til meg: «Rommene i nord og i sør som ligger mot den inngjerdede plassen, det er de hellige rommene hvor prestene som trer fram for Herren, spiser de aller helligste offergavene. Der skal de også oppbevare de aller helligste gavene og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet, for det er et hellig sted. 14 Når prestene har gått inn dit, må de ikke gå fra det hellige stedet og ut i den ytre forgården før de har lagt fra seg klærne som de gjorde tjeneste i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær, og så kan de gå dit folket er.»
   
15 Da han var ferdig med å måle det indre tempelområdet, førte han meg ut gjennom porten som vender mot øst, og målte det hele på alle kanter. 16 Han målte østsiden med målestaven. Den var fem hundre alen etter hans mål. Så vendte han seg 17 og målte nordsiden. Den var fem hundre alen etter hans mål. Så vendte han seg 18 og målte sørsiden. Den var fem hundre alen etter hans mål. 19 Han vendte seg mot vestsiden og målte den. Den var fem hundre alen etter hans mål. 20 Alle fire sidene målte han. Rundt tempelområdet var det en mur, fem hundre alen lang og fem hundre alen bred. Muren skulle skille mellom hellig og ikke hellig.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»