Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds tjenere blir merket med segl
7Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder tilbake, så det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller havet eller trærne.  2 Og jeg så en annen engel som steg fram i øst, der solen går opp, og bar den levende Guds segl. Med høy røst ropte han til de fire englene som hadde fått makt til å føre skade over jorden og havet:  3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.»
   
 4 Og jeg hørte tallet på dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.
          
   
 5 Fra Juda-stammen var det 12 000 med segl,
          fra Ruben-stammen 12 000,
          fra Gad-stammen 12 000,
          
   
 6 fra Asjer-stammen 12 000,
          fra Naftali-stammen 12 000,
          fra Manasse-stammen 12 000,
          
   
 7 fra Simeon-stammen 12 000,
          fra Levi-stammen 12 000,
          fra Jissakar-stammen 12 000,
          
   
 8 fra Sebulon-stammen 12 000,
          fra Josef-stammen 12 000
          og fra Benjamin-stammen 12 000 med segl.

Den store hvite skaren
 9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. 10 Og de ropte med høy røst:
          Seieren kommer fra vår Gud,
          han som sitter på tronen, og fra Lammet.
11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud 12 og sa:
          Amen.
          All lov og pris og visdom,
          takk og ære, makt og velde
          tilhører vår Gud i all evighet.
          Amen.
13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 14 «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg:
          «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
          de har vasket sine kapper
          og gjort dem hvite i Lammets blod.
          
   
15 Derfor står de for Guds trone
          og tjener ham dag og natt i hans tempel,
          og han som sitter på tronen,
          skal reise sin bolig over dem.
          
   
16  De skal ikke lenger sulte eller tørste,
           solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.
          
   
17 For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem
           og vise dem vei til kilder med livets vann,
           og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne
Åp 7,3 viser til Esek 9,4, Ef 1,13f, 2 Tim 2,19, Åp 9,4
Note: segl: markerer at de tilhører Gud og skal skånes. ▶segl.
Åp 7,11 viser til Åp 4,4-6ff
Åp 7,13 viser til Åp 3,4+
Åp 7,15 viser til Åp 4,2+
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.