Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

Babylons fall
18Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst i glansen fra ham.  2 Med mektig røst ropte han:
          « Falt, falt er Babylon den store!
          Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder,
          et skjulested for alle urene ånder,
          et skjulested for alle urene fugler,
          et skjulested for alle urene og avskyelige dyr.
          
   
 3 For alle folkeslag har drukket
          vredens vin fra hennes horeri,
          jordens konger har drevet hor med henne,
          og kjøpmennene på jorden er blitt rike
          av hennes overdådige luksus.»
 4 Fra himmelen hørte jeg en annen røst:
          «Dra bort fra henne, mitt folk,
          så dere ikke tar del i hennes synder
          og ikke rammes av hennes plager.
          
   
 5 For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen,
          og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort.
          
   
 6 Gi henne igjen like for like,
          ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort,
          og skjenk dobbelt opp til henne
          i begeret hun selv har skjenket opp.
          
   
 7 Gi henne like mye pine og sorg
          som hun selv har unt seg av prakt og luksus.
          For hun sier i sitt hjerte:
          ‘Jeg sitter som dronning,
          jeg er ikke enke,
          og sorg skal jeg aldri vite av.’
          
   
 8 Derfor skal plagene hennes komme
          på én og samme dag:
          død og sorg og hungersnød,
          og hun skal brennes opp med ild.
          For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»
 9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner. 10 Skremt av lidelsene hennes skal de stå langt borte og rope:
          «Ve, ve du store by,
          Babylon, du mektige by!
          På en eneste time kom dommen over deg.»
11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger: 12 skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor, 13 kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
          
   
14 «Frukten som var ditt livs begjær,
          er blitt borte for deg.
          All din pynt og prakt er gått tapt
          og skal aldri finnes mer.»
15 Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge 16 og si:
          «Ve, ve over den store by,
          som var kledd i lin og purpur og skarlagen,
          og som glitret av gull og edelstener og perler!
          
   
17 På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.»
Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte.
18 De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?» 19 Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg:
          «Ve, ve over den store by,
          hvor alle som har skip på havet,
          er blitt rike av hennes overflod!
          På en eneste time ble hun lagt øde.»
          
   
20 – Fryd deg over henne, du himmel
          og dere hellige, apostler og profeter!
          For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning.
21 Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa:
          «Slik skal Babylon, den store by,
          bli styrtet ned med veldig kraft
          og aldri finnes mer.
          
   
22 I deg skal det aldri mer høres
          lyd av harpespillere og sangere,
          fløytespillere og basunblåsere.
          I deg skal det aldri mer finnes
          håndverkere av noe slag.
          I deg skal det aldri mer høres
          lyd av kvernstein som durer.
          
   
23 I deg skal det aldri mer skinne
          lys fra noen lampe.
          I deg skal det aldri mer høres
          stemmer av brudgom og brud.
          For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden,
          og med din trolldomskunst ble folkene bedratt.
          
   
24 I denne byen ble det funnet blod fra profeter og hellige,
          fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned.»
Åp 18,2 viser til Jes 13,21, Jes 21,9, Jer 50,39, Dan 4,30, 1 Pet 5,13
Note: Babylon: >14,8.
Åp 18,7 viser til Jes 47,7ff
Note: strødde støv på hodet: ▶sørgeskikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. august 2021

Dagens Bibelord

Romarane 9,1–8

Les i nettbibelen

1Eg talar sanning i Kristus; eg lyg ikkje! Samvitet mitt stadfester det i Den heilage ande. 2Eg ber på ei stor sorg og ei stadig liding i hjartet. ... Vis hele teksten

1Eg talar sanning i Kristus; eg lyg ikkje! Samvitet mitt stadfester det i Den heilage ande. 2Eg ber på ei stor sorg og ei stadig liding i hjartet. 3For eg skulle ønskja at eg sjølv var forbanna og skild frå Kristus, berre det kunne hjelpa mine sysken som er av same folket som eg. 4Dei er israelittar; dei har retten til å vera Guds born, og herlegdomen, paktene, lova, tempeltenesta og lovnadene er deira. 5Dei har fedrane, og frå dei stammar òg Kristus, han som er Gud over alt, velsigna i all æve. Amen. 6Det er ikkje slik at Guds ord har slege feil. For ikkje alle som er av Israels ætt, høyrer Israel til, 7og ikkje alle som nedstammar frå Abraham, er Abrahams born. For det står: Gjennom Isak skal du få ei ætt som skal kallast di. 8Det vil seia: Det er ikkje dei som er borna hans av kjøt og blod, som er Guds born. Nei, dei som er born ut frå lovnaden, reknar han som Abrahams ætt.