Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittelNeste kapittel

Josjia reformerer gudsdyrkelsen
23På kongens oppfordring samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem seg hos ham.  2 Så gikk han opp til Herrens tempel, og sammen med ham gikk alle judeerne og alle innbyggerne i Jerusalem – prestene og profetene, hele folket, både små og store. Han leste opp for dem alt det som sto i paktsboken som var funnet i Herrens hus.  3 Kongen stilte seg opp ved søylen og sluttet en pakt for Herrens ansikt: Folket skulle følge Herren og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen, skulle de holde. Og hele folket gikk inn i pakten.
   
 4 Siden befalte kongen øverstepresten Hilkia, og prestene under ham, og dørvokterne at de skulle fjerne fra Herrens tempel alle de gjenstandene som var laget for Baal og Asjera og hele himmelens hær. Han brente dem opp utenfor Jerusalem, på avsatsene i Kedron-dalen, og asken førte han til Betel.  5 Josjia avsatte de avgudsprestene som Juda-kongene hadde satt til å tenne offerild på haugene i Judas byer og omkring Jerusalem, og de som tente offerild til Baal, til solen og månen, til stjernebildene og hele himmelens hær.  6 Asjera-stolpen tok han fra Herrens tempel og førte den ut av Jerusalem, til Kedron-dalen. Der brente han den til aske, som han så strødde ut på folkets gravplass.  7 Han rev ned kamrene til de mannlige tempelprostituerte som var i Herrens hus, og stedet hvor kvinnene vevde klær til Asjera.
   
 8 Så flyttet Josjia alle prestene inn fra byene i Juda. Og offerhaugene fra Geba til Beer-Sjeba, hvor prestene tente offerild, erklærte han for urene. Han rev også ned helligstedene ved byporten, som lå ved byhøvdingen Josvas port, til venstre når en går inn gjennom hovedporten.  9 De som hadde vært prester på offerhaugene, fikk ikke bære fram offer på Herrens alter i Jerusalem. Men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre. 10 Også Tofet i Hinnom-dalen erklærte Josjia for urent. Ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok. 11 Han tok bort de hestene som Juda-kongene hadde vigslet til solen; de sto ved inngangen til Herrens tempel, i nærheten av hoffmannen Natan-Meleks kammer i forgården. Solvognene brente han også opp.
   
12 Kongen rev ned altrene på taket, Ahas' takhelligdom, som Juda-kongene hadde reist, og de altrene Manasse hadde bygd i begge forgårdene til Herrens tempel. Han brøt dem i stykker på stedet og kastet støvet av dem ut i Kedron-dalen. 13 Også offerhaugene som vendte mot Jerusalem, på sørsiden av Ødeleggelsens berg, erklærte kongen for urene. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Astarte, Sidon-folkets motbydelige gudinne, for Kemosj, Moabs motbydelige gud, og for Milkom, ammonittenes avskyelige gud. 14 Josjia knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene. Stedet der de hadde stått, fylte han med menneskeknokler.
   
15 I Betel rev han også ned alteret og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd, han som fikk Israel til å synde. Både alteret og haugen ble jevnet med jorden. Så knuste han steinene til støv og brente opp Asjera-stolpen. 16 Da Josjia snudde seg, fikk han øye på gravene som var der i fjellet. Han sendte folk av sted for å ta alle knoklene ut av gravene. Så brente han dem på alteret, og slik gjorde han alteret urent. Slik ble det oppfylt, det ordet fra Herren som gudsmannen ropte ut over alteret da han kunngjorde dette. 17 Så spurte kongen: «Hva er det for en gravstein jeg ser der borte?» Mennene i byen svarte: «Det er graven til den gudsmannen som kom fra Juda og forutsa dette som du nå har gjort med alteret her i Betel.» 18 Da sa kongen: «La ham hvile i fred! Ingen må flytte på knoklene.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som var kommet fra Samaria, ligge urørt.
   
19 Også i Samarias byer fjernet Josjia alle helligdommene på offerhaugene, som kongene i Israel hadde bygd og slik gjort Herren rasende. Han gjorde med dem i ett og alt som han hadde gjort i Betel. 20 Alle offerhaug-prestene som fantes der, drepte han ved altrene, og han brente menneskeknoklene der. Så vendte han tilbake til Jerusalem.
   
21 Siden ga kongen hele folket denne befalingen: «Hold påske for Herren deres Gud slik det står skrevet i denne paktsboken.» 22 En slik påske var det ikke blitt holdt siden den gangen dommerne styrte i Israel, ikke så lenge det hadde vært konger i Israel og Juda. 23 Det var først i Josjias attende regjeringsår at de feiret en slik påske for Herren i Jerusalem.
   
24 Josjia utryddet åndemanerne og spåmennene, terafene og avgudene og alle avskyelige gudebilder som var å se i Juda og Jerusalem. Slik ville han oppfylle lovens forskrifter som sto skrevet i den bokrullen presten Hilkia hadde funnet i Herrens tempel. 25 Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever. Og heller ikke siden kom det noen konge som han.
   
26 Likevel sluknet ikke Herrens glødende vrede, som hadde flammet opp mot Juda fordi Manasse gjorde Gud rasende gang på gang. 27 Derfor sa Herren: «Også Juda vil jeg drive bort fra mitt ansikt, slik jeg drev Israel bort. Jeg forkaster Jerusalem, den byen jeg har utvalgt, og tempelet, hvor jeg har sagt at navnet mitt skal bo.» 28 Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
   
29 I Josjias dager dro farao Neko, kongen i Egypt, opp mot assyrerkongen og rykket fram til elven Eufrat. Kong Josjia dro ut imot ham, men farao Neko drepte ham ved Megiddo med det samme han fikk se ham. 30 Kongens menn kjørte den døde bort fra Megiddo. De førte ham til Jerusalem og gravla ham der. Så tok folket i landet og salvet Joahas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge etter faren.
Kongene Joahas og Jojakim
31 Joahas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Hamutal og var datter av Jeremia fra Libna. 32 Joahas gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som fedrene hans hadde gjort. 33 Farao Neko tok ham til fange i Ribla i Hamat-landet så han ikke lenger kunne regjere i Jerusalem. Og av landet krevde han en bot på hundre talenter sølv og en talent gull. 34 Så gjorde farao Neko Eljakim, Josjias sønn, til konge i farens sted og forandret hans navn til Jojakim. Joahas tok han med seg til Egypt, og der døde han.
   
35 Jojakim betalte sølvet og gullet til farao. Men han måtte legge en skatt på landet for å kunne betale den summen farao krevde. Han inndrev sølvet og gullet hos folket i landet etter som enhver var lignet, og ga det så til farao Neko. 36 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Sebuda og var datter av Pedaja fra Ruma. 37 Jojakim gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som hans fedre hadde gjort.
Note : paktsboken: her den lovboken som ble funnet i tempelet. Jf. 22,8.
2 Kong 23,3 viser til Jos 24,25, 2 Krøn 15,12
Note : ved søylen: >11,14.
Note : fra Geba til Beer-Sjeba: fra lengst i nord til lengst i sør i Juda. Geba lå nord for Jerusalem.
Note : Tofet: et sted i Hinnom-dalen, hvor folk etter kanaaneisk skikk ofret barn. Jf. Jer 7,31; 19,5f. =fremmede guder, Molok. la … gå gjennom ilden: >16,3.
Note : Ødeleggelsens berg: nedsettende navn på høyden rett sør for Oljeberget; der hadde Salomo bygd helligdommer for =fremmede guder. Jf. 1 Kong 11,5–7.
Note : menneskeknokler: gjorde stedet urent. Jf. 4 Mos 19,11ff.
Note : terafene: hebr. terafim, små gudebilder eller hellige gjenstander i familiens eie. De kunne bl.a. brukes når en ville ta varsler. Jf. 1 Mos 31,19; Dom 18; Esek 21,26.
2 Kong 23,33 viser til Esek 19,4
Note : Ribla: by ved Orontes-elven, i arameerriket Hamat, nord for Damaskus. en talent: ca. 34,2 kg.
2 Kong 23,34 viser til Jer 22,12
Note : Eljakim: Navnet betyr «Gud reiser opp». Jojakim: Navnet betyr «Herren reiser opp».
Forrige kapittelNeste kapittel

17. april 2021

Dagens Bibelord

Salmene 23,1–6

Les i nettbibelen

1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ... Vis hele teksten

1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.