Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Fjerde Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
Urenhet og renselsesvann 19Herren sa til Moses og Aron: 2 Dette er et lovbud som Herren har gitt: Si til israelittene at de skal komme til deg med en rød kvige som er uten feil, en som ikke har hatt åk på seg. 3 Dere skal gi den til presten Elasar. Så skal den føres utenfor leiren og slaktes mens han ser på. 4 Presten Elasar skal ta noe av blodet fra den på fingeren og skvette det sju ganger mot forsiden av telthelligdommen. 5 Så skal kvigen brennes mens han ser på. Både huden, kjøttet, blodet og mageinnholdet skal brennes. 6 Presten skal ta sedertre, isop og karmosinrød ull og kaste det på ilden der kvigen blir brent. 7 Siden skal han vaske klærne sine og bade kroppen i vann, og så kan han komme inn i leiren. Men han skal være uren helt til kvelden. 8 Også mannen som har brent kvigen, skal vaske klærne sine i vann og bade kroppen i vann, og han skal være uren helt til kvelden. 9 En mann som er ren, skal samle opp asken av kvigen og legge den på et rent sted utenfor leiren. Der skal den oppbevares for israelittenes menighet og brukes i renselsesvann. Det er et syndoffer. 10 Den som samler opp asken av kvigen, skal vaske klærne sine og være uren helt til kvelden. Dette skal være en evig forskrift for israelittene og for innflytteren som bor blant dem. 11 Den som rører ved liket av et menneske, skal være uren i sju dager. 12 Han skal rense seg på den tredje og den sjuende dagen, så han blir ren. Hvis han ikke renser seg den tredje og den sjuende dagen, blir han ikke ren. 13 Hver den som rører ved et lik, et dødt menneske, og ikke renser seg for synd, gjør Herrens bolig uren og skal utryddes av Israel. Fordi det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren. Urenheten henger fortsatt ved ham. 14 Dette sier loven: Når et menneske dør i et telt, skal alle som kommer inn i teltet, og alle som er i det, være urene i sju dager. 15 Og hvert åpent kar som det ikke er lagt lokk på, er urent. 16 Enhver som er ute på marken og rører ved en som er drept med sverd eller en som er død på annen måte, eller rører ved et menneskebein eller en grav, skal være uren i sju dager. 17 For å rense den urene skal de ta noe av asken etter syndofferet som er brent, ha den opp i et kar og helle friskt vann over. 18 En mann som er ren, skal ta isop og dyppe i vannet. Så skal han skvette det på teltet, på alt utstyret og menneskene som var der, og på ham som rørte ved et bein eller ved en som var drept eller var død på annen måte, eller rørte ved en grav. 19 Den som er ren, skal skvette det på den urene på den tredje og den sjuende dagen. Når den urene blir ren på den sjuende dagen, skal han vaske klærne sine og bade i vann. Om kvelden er han ren. 20 Den som er blitt uren og ikke renser seg, skal bli utstøtt fra forsamlingen. For han har gjort Herrens helligdom uren. Siden det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren. 21 Dette skal være en evig forskrift for dem. Den som skvettet renselsesvannet, skal vaske klærne sine. Om noen rører ved renselsesvannet, skal han være uren helt til kvelden. 22 Alt det den urene rører ved, blir urent. Og den som rører ved det urene, skal være uren helt til kvelden. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!