Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Menneskeslekten før storflommen
5Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det slik at det lignet Gud.  2 Som mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem og ga dem navnet menneske den dagen de ble skapt.
   
 3 Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som lignet ham og var som hans eget bilde, og han kalte ham Set.  4 Etter at Adam hadde fått Set, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre.  5 Hele Adams levetid ble 930 år. Så døde han.
   
 6 Da Set var 105 år, fikk han sønnen Enosj.  7 Etter at Set hadde fått Enosj, levde han enda 807 år og fikk sønner og døtre.  8 Hele Sets levetid ble 912 år. Så døde han.
   
 9 Da Enosj var 90 år, fikk han sønnen Kenan. 10 Etter at Enosj hadde fått Kenan, levde han enda 815 år og fikk sønner og døtre. 11 Hele levetiden til Enosj ble 905 år. Så døde han.
   
12 Da Kenan var 70 år, fikk han sønnen Mahalalel. 13 Etter at Kenan hadde fått Mahalalel, levde han enda 840 år og fikk sønner og døtre. 14 Hele Kenans levetid ble 910 år. Så døde han.
   
15 Da Mahalalel var 65 år, fikk han sønnen Jared. 16 Etter at Mahalalel hadde fått Jared, levde han enda 830 år og fikk sønner og døtre. 17 Hele Mahalalels levetid ble 895 år. Så døde han.
   
18 Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Henok. 19 Etter at Jared hadde fått Henok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 20 Hele Jareds levetid ble 962 år. Så døde han.
   
21 Da Henok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah. 22 Henok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. 23 Hele Henoks levetid ble 365 år. 24 Henok vandret med Gud. Så var han ikke mer, for Gud tok ham til seg.
   
25 Da Metusjalah var 187 år, fikk han sønnen Lamek. 26 Etter at Metusjalah hadde fått Lamek, levde han enda 782 år og fikk sønner og døtre. 27 Hele Metusjalahs levetid ble 969 år. Så døde han.
   
28 Da Lamek var 182 år, fikk han en sønn. 29 Han kalte ham Noah og sa: «Han skal trøste oss i vårt arbeid og i våre henders strev på den jord som Herren har forbannet.» 30 Etter at Lamek hadde fått Noah, levde han enda 595 år og fikk sønner og døtre. 31 Hele Lameks levetid ble 777 år. Så døde han.
   
32 Da Noah var 500 år, fikk han sønnene Sem, Ham og Jafet.
1 Mos 5,29 viser til 1 Mos 3,17
Note: Noah: På hebr. er det et ordspill mellom navnet Noah og ordet for «å trøste».
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»