Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel gløymde skaparen sin
8Hornet til munnen!
          Som ei ørn over Herrens hus!
          For dei har brote mi pakt
          og synda mot mi lov.
          
   
 2 Dei ropar til meg:
          «Min Gud!
          Vi, Israel, kjenner deg!»
          
   
 3 Men Israel har forkasta det gode,
          fienden skal forfølgja dei.
          
   
 4 Dei valde seg kongar som ikkje er frå meg,
          valde seg hovdingar eg ikkje kjennest ved.
          Av sølvet og gullet sitt laga dei seg gudebilete.
          Difor skal dei utryddast.
          
   
 5 Kast ut kalven din, Samaria!
          Vreiden min logar mot dei.
          Kor lenge skal det vara
          før dei kan bli reine?
          
   
 6 Dei er då frå Israel!
          Men han er laga av ein handverkar,
          og nokon gud er han ikkje,
          sanneleg, til splintar skal han bli,
          Samaria-kalven!
          
   
 7 For vind sår dei, og storm skal dei hausta.
          Kornet skyt ikkje aks
          og gjev dei ikkje mjøl,
          og gjev det mjøl, et framande det opp.
          
   
 8 Israel er oppeten,
          no er dei lik eit kar
          som ingen bryr seg om mellom folka.
          
   
 9 For dei fór bort til Assur
          lik eit einsleg villesel.
          Efraim kjøper seg kjærleik.
          
   
10 Sjølv om dei kjøpslår med folka,
          vil eg no driva dei saman.
          Dei skal vri seg ei lita stund
          under storkongens bør.
          
   
11 Efraim har laga seg mange altar til syndoffer,
          altar som har vorte til synd for han.
          
   
12 Skriv eg mine mange lover,
          blir dei rekna for noko framandt.
          
   
13 Som offergåver til meg
          ofrar dei kjøt og et det.
           Herren bryr seg ikkje om dei.
          No vil han hugsa skulda deira
          og straffa syndene deira.
          Dei må attende til Egypt.
          
   
14 Israel gløymde sin skapar
          og bygde seg slott,
          Juda bygde mange festningsbyar.
          Men eg vil senda eld mot byane hans,
          han skal eta borgene deira.
Note: kalven din: gudebilete. Jf. 1 Kong 12,28f.
Hos 8,9 viser til Hos 5,13+
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.