Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittel
14Samaria skal bøta
          fordi ho var trassig mot sin Gud.
          Dei skal falla for sverd,
          småborna deira skal knusast,
          og kvinnene som ventar barn,
          skal skjerast opp.

Eg vil lækja deira fråfall
     2 Vend om, Israel, til Herren din Gud,
          for du har snubla i di skuld.
          
   
 3 Ta ord med dykk
          og vend om til Herren,
          sei til han:
          «Tilgjev all skuld
          og ta imot det gode,
          så vil vi betala med
          frukta av leppene våre.
          
   
 4 Assur vil ikkje hjelpa oss,
          vi skal ikkje ri på hestar,
          og vi vil ikkje lenger seia: Vår gud!
          til det våre hender har gjort.
          Hos deg finn den farlause miskunn.»
          
   
 5 Eg vil lækja deira fråfall,
          og eg vil elska dei av hjartet,
          for min vreide har vendt seg frå dei.
          
   
 6 Eg vil vera som dogg for Israel.
          Han skal bløma som ei lilje
          og røta seg som trea på Libanon
          
   
 7 og breia greinene sine utover.
          Han skal vera fager som oliventreet
          og anga som skogen på Libanon.
          
   
 8 Igjen skal dei bu i hans skugge,
          dei skal dyrka korn
          og bløma som vinstokken.
          Hans namn skal bli som vinen frå Libanon.
          
   
 9 Kva har vel Efraim med gudebilete å gjera?
          Det er eg som svarar han og ser til han.
          Eg er som ein grøn sypress,
          frå meg skal frukta di koma.
          
   
10 Kven er så vis at han forstår dette,
          forstandig nok til å skjøna det?
          Ja, Herrens vegar er rette,
          dei rettferdige vandrar på dei,
          men syndarane snublar.
Hos 14,5 viser til Hos 6,1+
Forrige kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.