Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynnaren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Neste kapittel
1Ord av Forkynnaren, son til David og konge i Jerusalem.
        
 2 Fåfengt, seier Forkynnaren, fåfengt og forgjengeleg – alt er fåfengt!
          
   
 3 Kva har mennesket att for sitt strev,
          for alt det strevar med under sola?
          
   
 4 Slekter går, og slekter kjem,
          men jorda er alltid den same.
          
   
 5 Sola går opp, og sola går ned,
          så stundar ho attende
          til staden ho går opp.
          
   
 6 Ho skin og går mot sør,
          så snur ho og går mot nord,
          medan vinden snur og skifter
          og tek til med rundgangen på nytt.
          
   
 7 Alle elvar renn ut i havet,
          men havet blir ikkje fullt;
          dit elvane før har runne,
          held dei fram med å renna.
          
   
 8 Alle ting går sin strevsame gang,
          menneskeord strekk ikkje til.
          Auget blir ikkje mett av å sjå,
          og øyret blir ikkje fullt av å høyra.
          
   
 9 Det som har hendt, skal henda igjen,
          og det som vart gjort, skal gjerast på nytt.
          Ingen ting er nytt under sola.
          
   
10 Blir det sagt om noko: «Sjå, dette er nytt»,
          har det likevel hendt i tidlegare tider,
          lenge før oss.
          
   
11 Ingen minnest det som hende før.
          Og det som skal koma,
          vil heller ingen hugsa
          i slektene som følgjer.

Å gjeta vinden
    12 Eg, Forkynnaren, var konge
          over Israel, i Jerusalem.
          
   
13 Eg la meg på hjartet å undersøkja
          og granska med visdom
          alt som blir gjort under himmelen.
          Det er eit vondt strev
          Gud har gjeve menneska
          å plaga seg med.
          
   
14 Eg såg på kvar gjerning
          som blir gjord under sola.
          Sjå, alt er like fåfengt som å gjeta vinden!
          
   
15 Det som er kroket, kan ingen retta opp.
          Det som manglar, kan ingen telja.
          
   
16 I hjartet mitt sa eg:
          Sjå, eg har vunne større visdom
          enn nokon som har styrt
          i Jerusalem før meg.
          Mykje har eg lært å kjenna
          av visdom og kunnskap.
          
   
17 Eg la meg på hjartet å læra
          kva som er visdom,
          og kva som er dårskap og uforstand.
          Men eg fann at det òg var som å gjeta vinden.
          
   
18 For med stor visdom følgjer mange sorger.
          Den som aukar sin kunnskap, aukar si smerte.
Fork 1,1 viser til Ordt 1,1
Note: Forkynnaren: Den hebr. teksten har ordet kohelet, som kan vera avleidd av ordet for «forsamling». konge i Jerusalem: Det er tenkt på ein konge av Davids ætt, truleg den vise kong Salomo.
Fork 1,2 viser til Sal 39,6+, Fork 12,8
Note: fåfengt: Same ordet er omsett «forgjengeleg», «meiningslaust», «kortvarig» og «pust».
Fork 1,14 viser til Fork 2,11
Note: å gjeta vinden: kan òg omsetjast «å trå etter vinden». Jf. 4,4.6.
Neste kapittel

22. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romerne 13,8–12

Les i nettbibelen

8Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. ... Vis hele teksten

8Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. 10Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. 11Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. 12Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.