Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynnaren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Urett og fåfengt slit
4Igjen såg eg alle dei undertrykte,
          dei som lid urett under sola.
          Sjå, tårene rann på dei undertrykte,
          og det var ingen som trøysta dei.
          Handa til undertrykkjarane slo dei,
          og det var ingen som trøysta dei.
          
   
 2 Då sa eg: Dei døde er sælare enn dei levande,
          dei har det betre enn dei som enno lever.
          
   
 3 Men sælare enn begge
          er dei som aldri har levd og sett
          det vonde som blir gjort under sola.
          
   
 4 Eg såg at alt strev og all dugleik
          kjem av at den eine misunner den andre.
          Det òg er fåfengt, det er som å gjeta vinden.
          
   
 5 Dåren legg hendene i fanget
          og tærer på sitt eige kjøt.
          
   
 6 Betre ei handfull ro
          enn begge hender fulle av strev.
          Det er som å gjeta vinden.
          
   
 7 Igjen såg eg på det
          som er fåfengt under sola:
          
   
 8 Ein mann kan stå heilt åleine,
          utan både son og bror,
          og likevel er det ingen ende
          på alt hans strev;
          auga hans blir ikkje mette på rikdom.
          «Kven er det eg strevar for
          så eg nektar meg sjølv alt godt?»
          Dette òg er fåfengt og eit vondt slit.

Einsemd og fellesskap
     9 Det er betre å vera to enn éin,
          dei får god løn for sitt strev.
          
   
10 For om dei fell, kan den eine
          hjelpa den andre opp.
          Men stakkars den som er åleine!
          Når han fell, er det ingen
          som kan reisa han opp.
          
   
11 Når to ligg saman, blir dei varme,
          men korleis kan den som ligg åleine, halda seg varm?
          
   
12 Om éin blir overvunnen,
          kan to halda stand.
          Ein tretvinna tråd
          slitnar ikkje så fort.

Leiarar skifter
    13 Det er betre med ein fattig unggut som er klok,
          enn ein gammal konge som er dum
          og ikkje meir har vit til å høyra på åtvaring.
          
   
14 Ein som kom ut av fengselet,
          vart teken til konge,
          men enno medan han styrte,
          vart det fødd ein fattig gut.
          
   
15 Eg såg korleis alle menneske
          som gjekk omkring under sola,
          gav seg i lag med denne nye
          som skulle ta kongens plass.
          
   
16 Det var ingen ende på alt folket
          som han vart førar for.
          Men heller ikkje han
          vart til glede for dei som kjem etter.
          Dette òg er fåfengt, som å gjeta vinden.

Ver audmjuk for Guds andlet
    17 Akta foten din når du går til Guds hus!
          Det er betre at du kjem dit og høyrer
          enn å bera fram offer slik dårane gjer;
          dei veit ikkje anna enn å gjera det vonde.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»