Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynnaren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Svolt i sjela
6Eitt som er vondt har eg sett under sola;
          det kviler tungt på menneska:
          
   
 2 Gud gjev ein mann
          både rikdom, gods og ære,
          så han ikkje manglar noko
          av alt det han ønskjer seg.
          Men Gud lèt han ikkje nyta noko av det,
          det blir ein framand som bruker det opp.
          Det er meiningslaust, ja, beiskt og vondt.
          
   
 3 Ein mann kan få hundre born
          og leva i mange år.
          Men kor lenge han så lever –
          om han ikkje har glede av alt det gode
          og ikkje eingong får ei gravferd,
          seier eg at det ufullborne fosteret
          har det gått betre med enn han.
          
   
 4 Fåfengt kjem det til verda,
          i mørker går det bort,
          og i mørker får det namnet sitt løynt.
          
   
 5 Sollyset har det ikkje sett
          og aldri kjent.
          Likevel kviler fosteret betre enn mannen.
          
   
 6 Sjølv om han levde
          i to gonger tusen år,
          fekk han ikkje nyta det gode i livet.
          Går ikkje alle til same staden?
          
   
 7 Mennesket strevar alltid for maten,
          men svolten i sjela blir aldri stilt.
          
   
 8 Kva fordel har den vise framfor dårar?
          Og kva hjelper det ein fattig å vita
          korleis han skal ferdast mellom menneska?
          
   
 9 Betre det auga ser
          enn det sjela trår etter.
          Det òg er fåfengt, det er som å gjeta vinden.
          
   
10 Alt som er til,
          er nemnt med namn for lenge sidan,
          det er kjent på førehand
          kva eit menneske skal bli.
          Ingen kan føra sak
          mot den som er sterkare enn ein sjølv.
          
   
11 Dess fleire ord, dess meir fåfengt!
          Kva gagn har mennesket av det?
          
   
12 Ja, kven veit kva som er best
          for menneska her i livet,
          alle dei kortvarige dagane
          dei lever som ein skugge?
          Kven kan fortelja menneska
          kva som skal henda etter dei under sola?
Fork 6,10 viser til Job 9,3-5, Job 33,12f
Note: den som er sterkare: Gud, som har nemnt alt med namn.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»