Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

Kapittel 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Tålmodighet i tjenesten
6Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.  2 For han sier:
           Jeg bønnhørte deg i rette tid
           og hjalp deg på frelsens dag.
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
   
 3 Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal bli spottet.  4 Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst,  5 under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult.  6 Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet,  7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd,  8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,  9 vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, 10 vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.
   
11 Vi har nå talt rett ut til dere, korintere. Dere har stort rom i hjertet vårt. 12 Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget hjerte det er trangt. 13 Men jeg snakker som til barn: Gjør gjengjeld! Åpne dere for oss.
Den levende Guds tempel
14 Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? 15 Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? 16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt:
           Jeg vil bo og vandre midt iblant dem,
           jeg skal være deres Gud,
           og de skal være mitt folk.
17 Derfor sier Herren:
           Dra bort fra dem
           og skill dere fra dem.
           Rør ikke noe urent!
           Da vil jeg ta imot dere,
          
   
18  jeg vil være deres far,
           og dere skal være mine sønner og døtre,
           sier Herren, Den allmektige.
Note : tjenesten: Noen håndskrifter har «tjenesten vår».
2 Kor 6,4 viser til 2 Kor 4,9+
Note : >4,8.
2 Kor 6,7 viser til Ef 6,11ff
Note : med rettferds våpen i høyre og venstre hånd: En romersk soldat hadde i venstre hånd et stort skjold til forsvar, i høyre hånd et langt spyd eller sverd til angrep.
2 Kor 6,14 viser til Ef 5,7-11
Note : fremmed åk: 5 Mos 22,10 har en bestemmelse om ikke å pløye med okse og esel sammen. Her brukt i overført betydning.
2 Kor 6,15 viser til 1 Kor 10,21
Note : Beliar: jødisk navn på =djevelen.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»