Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 38
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
38En salme av David. Til påminning.
          
   
 2 Herre, refs meg ikke i din vrede,
          straff meg ikke i din harme!
          
   
 3 For dine piler har truffet meg,
          din hånd hviler tungt på meg.
          
   
 4 I kroppen er ingenting uskadd,
          for du er harm,
          ikke et bein er helt,
          for jeg har syndet.
          
   
 5 Skylden vokser meg over hodet
          lik en bør som er altfor tung.
          
   
 6 Jeg har stinkende sår som renner av verk
          på grunn av min dårskap.
          
   
 7 Jeg er kroket og nedbøyd,
          jeg går og sørger hele dagen.
          
   
 8 Hoftene mine brenner av smerte,
          ingenting i kroppen er friskt.
          
   
 9 Jeg er kraftløs og knust,
          jeg skriker ut mitt hjertes klage.
          
   
10 Herre, du kjenner min lengsel,
          mitt sukk er ikke skjult for deg.
          
   
11 Hjertet hamrer, kraften svikter,
          selv lyset i øynene har forlatt meg.
          
   
12 Venner og de som står meg nær,
          holder seg borte fra min plage,
          mine nærmeste holder seg på avstand.
          
   
13 De som står meg etter livet,
          setter snarer for meg.
          De som vil meg vondt, snakker om å skade meg,
          de grunner dagen lang på svik.
          
   
14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke,
          jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
          
   
15 Jeg er lik en mann som ikke hører
          og ikke har svar i sin munn.
          
   
16 Men det er deg, Herre, jeg venter på.
          Du vil svare meg, Herre, min Gud.
          
   
17 Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg
          og ikke briske seg når foten min er ustø.
          
   
18 For jeg er nær ved å falle,
          min smerte står alltid for meg.
          
   
19 Ja, jeg bekjenner min skyld
          og sørger over min synd.
          
   
20 Men fiendene lever og er sterke,
          de som hater meg uten grunn, er mange.
          
   
21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot
          fordi jeg jager etter det gode.
          
   
22 Herre, forlat meg ikke!
          Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
          
   
23 Skynd deg og hjelp meg,
           Herre, min frelse!
Sal 38,2 viser til Sal 6,2+
Sal 38,19 viser til Sal 32,5+
Forrige kapittelNeste kapittel

29. november 2020

Dagens Bibelord

Lukas 4,16–22

Les i nettbibelen

16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: ... Vis hele teksten

16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: 18Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri 19og rope ut et nådens år fra Herren. 20Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 22Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.