Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Forrige kapittel | Neste kapittel |
137Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion. 2 Vi hengte lyrene opp i piletrærne. 3 De som tok oss til fange, ba oss om sang, de som bortførte oss, ba om glede: «Syng en av Sions sanger for oss!» 4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger på fremmed jord? 5 Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd bli glemt! 6 La tungen klistre seg til ganen om jeg ikke tenker på deg, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede! 7 Herre, husk Jerusalems dag da Edoms sønner sa: «Riv ned! Riv ned til grunnen!» 8 Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss. 9 Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget! Note : elvene i Babel: sideelver og kanaler til Eufrat, f.eks. Kebar-elven. Jf. Esek 1,1. vi: dikteren og hans landsmenn, som var bortført. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
5Rett nok finst det såkalla gudar, både i himmelen og på jorda, ja, det er mange gudar og mange herrar. ... Vis hele teksten
5Rett nok finst det såkalla gudar, både i himmelen og på jorda, ja, det er mange gudar og mange herrar. 6Men for oss er det éin Gud, vår Far. Alt vart til av han, og til han er vi skapte. Og det er éin Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved han, og ved han lever vi.