Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Mika

Kapittel 7
1 2 3 4 5 6 7

Forrige kapittel

Klage og håp
7Ve meg! Det er som når frukten er plukket
          og vinhøsten er over:
          ikke en drue å spise,
          ikke en fiken jeg har lyst på.
          
   
 2 De trofaste er borte fra landet,
          det finnes ingen rettskaffen blant folk.
          Alle ligger på lur etter blod,
          enhver vil fange sin neste i garnet.
          
   
 3 Hendene er gode til å gjøre ondt.
          Høvdingen krever inn,
          dommeren vil ha betaling,
          storkaren sier hva han vil ha,
          og slik snur de om på alt.
          
   
 4 Den beste av dem er som en tornebusk,
          den ærligste verre enn et tornekratt.
          Vaktmennenes dag er kommet, regnskapsdagen.
          Nå er forvirringen der.
          
   
 5 Tro ikke på en kjenning,
          stol ikke på en venn!
          For henne som ligger i din favn,
          må du vokte din munns dører!
          
   
 6 For en sønn forakter sin far,
          en datter setter seg opp mot sin mor,
          en svigerdatter mot sin svigermor,
          en manns husfolk er hans fiender.
          
   
 7 Men jeg vil speide etter Herren,
          vente på Gud, min frelser.
          Min Gud vil høre meg!

Israels gjenreisning
     8 Gled deg ikke over meg, min fiende!
          For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen.
          Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg.
          
   
 9 Herrens vrede må jeg bære
          fordi jeg har syndet mot ham,
          inntil han fører min sak
          og skaffer meg rett.
          Han skal føre meg ut i lyset,
          og jeg skal se hans rettferd.
          
   
10 Fienden min skal se det,
          og skam skal dekke
          henne som sa til meg:
          «Hvor er Herren din Gud?»
          Nå blir hun tråkket ned
          som søle i gatene
          mens mine øyne ser på.
          
   
11 En dag skal murene dine bygges opp,
          den dagen skal grensene vides ut.
          
   
12 Den dagen skal de komme til deg
          fra Assur og Egypt,
          fra Egypt og Eufrat,
          fra hav til hav og fra fjell til fjell.
          
   
13 Og jorden skal bli til ødemark
          på grunn av dem som bor på den.
          Det er frukten av gjerningene deres.
          
   
14 Gjet ditt folk med staven din.
          Sauene du eier,
          ligger alene i villmarken,
          midt i det fruktbare landet.
          La dem beite i Basan og Gilead
          slik som i gamle dager.
          
   
15 Jeg vil vise ham underverk,
          som den gangen du dro ut av Egypt.
          
   
16 Folkene skal se det og skamme seg,
          enda så mektige de er.
          De skal legge hånden på munnen,
          og ørene deres skal bli døve.
          
   
17 De skal slikke støv som ormen,
          lik dem som kryper på jorden!
          Fra sine skjul skal de komme
          skjelvende fram for Herren vår Gud.
          De skal gripes av redsel og frykt for deg.

Hvem er en Gud som du?
    18 Hvem er en Gud som du,
          en som tar bort skyld og tilgir synd
          for den resten han eier?
          Han holder ikke evig fast på vreden,
          for han vil gjerne vise miskunn.
          
   
19 Herren skal igjen
          vise barmhjertighet mot oss
          og trå vår skyld under fot.
          Du skal kaste alle våre synder
          ned i havets dyp.
          
   
20 Du vil vise troskap mot Jakob
          og miskunn mot Abraham,
          slik du med ed lovet
          våre fedre i de eldgamle dager.
Mi 7,3 viser til Sal 64,6f
Mi 7,4 viser til Jes 22,5
Mi 7,6 viser til Matt 10,35f
Mi 7,7 viser til Sal 5,4
Mi 7,9 viser til Sal 43,1, Jer 50,34
Note : hans rettferd: Jf. Jes 51,5; Joel 2,23.
Mi 7,12 viser til Jes 19,18ff, Mi 4,1f
Mi 7,13 viser til Mi 3,4
Mi 7,16 viser til Job 29,9
Forrige kapittel

28. januar 2021

Dagens Bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. ... Vis hele teksten

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. 10For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. 12For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. 13I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.