Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Hosea

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel
2Dere skal si til brødrene deres: «mitt folk» og til søstrene deres: «du som har fått barmhjertighet».
Rettssak mot et troløst folk
     2 Før sak mot deres mor, før sak!
          For hun er ikke min kone,
          og jeg er ikke hennes mann.
          Hun skal fjerne hvert horetegn fra ansiktet,
          ta bort hvert utroskapstegn mellom brystene!
          
   
 3 Ellers skal jeg kle av henne
          så hun står der like naken
          som den dagen hun ble født.
          Jeg vil la henne bli som en ørken,
          gjøre henne lik et tørt land
          og la henne dø av tørst.
          
   
 4 Barna hennes vil jeg ikke være barmhjertig mot,
          for de er horebarn.
          
   
 5 For deres mor drev hor,
          hun som fødte dem, førte skam over seg selv.
          Hun sa: «Jeg vil gå etter elskerne mine,
          de som gir meg brød og vann,
          ull og lin, olje og vin.»
          
   
 6 Derfor vil jeg stenge
          veien for henne med torner.
          Jeg murer en mur rundt henne
          så hun ikke finner stiene sine.
          
   
 7 Når hun løper etter elskerne sine,
          skal hun ikke nå dem igjen,
          når hun leter etter dem,
          skal hun ikke finne dem.
          Da skal hun si: «Jeg vil gå tilbake
          til min første mann,
          for jeg hadde det bedre da enn nå.»
          
   
 8 Hun skjønte ikke at det var jeg
          som ga henne korn, ny vin og fin olje
          og mengder av sølv og gull,
          som de brukte til Baal.
          
   
 9 Derfor vil jeg ta tilbake
          mitt korn når tiden er inne,
          min nye vin når tiden kommer.
          Jeg vil ta bort min ull og mitt lin,
          som skulle skjule hennes nakenhet.
          
   
10 Nå vil jeg avdekke kjønnet hennes
          for øynene på elskerne hennes,
          og ingen skal berge henne ut av min hånd.
          
   
11 Jeg gjør ende på all hennes glede,
          festene, nymånedagene og sabbatsdagene,
          alle høytidene hennes.
          
   
12 Jeg ødelegger vinstokkene og fikentrærne hennes.
          Om dem har hun sagt:
          «De er betaling jeg fikk av mine elskere.»
          Jeg gjør dem til krattskog,
          og villdyr skal ete dem.
          
   
13 Jeg vil straffe henne for de dagene
          da hun tente offerild for Baal-gudene,
          pyntet seg med ringer og smykker
          og gikk etter sine elskere,
          men glemte meg,
          sier Herren.

Gud tar Israel til nåde igjen
14 Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte. 15 Der vil jeg gi henne vingårdene tilbake, og Akor-dalen skal bli en håpets port. Der skal hun svare som i ungdomsdagene, som da hun dro opp fra Egypt.
   
16 Og den dagen, sier Herren, skal hun kalle meg «Min mann». Hun skal ikke lenger kalle meg «Min Baal». 17 Jeg vil fjerne Baal-navnene fra hennes munn, de skal ikke nevnes ved navn mer.
        
18 Den dagen vil jeg slutte en pakt for dem med villdyrene på marken, fuglene under himmelen og krypet på jorden. Bue, sverd og krigsvåpen vil jeg bryte i stykker og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo trygt.
   
19 Jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet. 20 Jeg vil binde meg til deg i troskap, og du skal kjenne Herren.
   
21 Den dagen vil jeg svare, sier Herren, jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden. 22 Jorden skal svare kornet, den nye vinen og den fine oljen, og de skal svare Jisreel.
   
23 Jeg vil så henne ut i landet mitt og vise barmhjertighet mot Lo Ruhamá. Til Lo Ammí vil jeg si: «Du er mitt folk.» Og han skal svare: «Min Gud!»
Hos 2,2 viser til Hos 4,5
Hos 2,5 viser til Mi 1,7
Note : elskerne mine: andre guder, som Israel dyrket når de falt fra Herren. Jf. v. 8 og 13.
Hos 2,8 viser til Esek 16,19
Note : Baal: «herre, eier», oftest navn på den kanaaneiske hovedguden, som kunne være representert ved en støpt skulptur. Ordet kan også bety «ektemann», og denne doble betydningen er utnyttet i v. 16. =fremmede guder.
Note : nymånedagene: =fester og høytider.
Hos 2,13 viser til Jes 17,10+
Note : Akor-dalen: >Jos 7,24.
Note : Jisreel: >1,4.
Hos 2,23 viser til Rom 9,25, 1 Pet 2,10
Note : så … ut: Det hebr. uttrykket spiller på navnet Jisreel. >1,4. Lo Ruhamá, Lo Ammí: Jf. 1,6.9.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»