Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 32
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Når kongen regjerer med rettferd
32Se, med rettferd skal kongen regjere
          og stormenn styre med rett.
          
   
 2 De skal være som et ly mot vinden
          og et skjul mot styrtregn,
          som rennende bekker i tørt land,
          som skyggen av en mektig klippe
          på utpint jord.
          
   
 3 Seende øyne blir ikke blinde,
          hørende ører skal lytte.
          
   
 4 Tankeløse hjerter skal lære å forstå,
          stammende tunger skal tale lett og klart.
          
   
 5 Dåren skal ikke lenger kalles stormann
          og kjeltringen ikke kalles fornem.
          
   
 6 For dåren taler dårskap,
          hans hjerte volder ondt:
          Han gjør gudløs gjerning,
          taler galt om Herren,
          lar den sultne savne mat
          og den tørste mangle drikke.
          
   
 7 Kjeltringens våpen er onde.
          Han legger skamløse planer,
          vil skade de hjelpeløse med løgn
          når den fattige taler sin sak.
          
   
 8 Men stormannen legger store planer.
          Han står fast på det som er stort.

Før frelsestiden kommer
     9 Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst!
          Trygge døtre, lytt til mitt ord!
          
   
10 I dager og år skal dere skjelve, dere trygge.
          For vinhøsten slår feil,
          frukthøsten kommer ikke.
          
   
11 Skjelv, dere sorgløse,
          skjelv, dere trygge!
          Kle dere nakne,
          bind sekkestrie om hoftene!
          
   
12 De klager over brystene,
          over de herlige åkrene,
          over de fruktbare vinstokkene,
          
   
13 over mitt folks jord,
          der torn og tistel skyter opp,
          ja, over hvert lykkelig hus
          i den jublende byen.
          
   
14 For borgen er oppgitt
          og den larmende byen forlatt.
          Haug og vakttårn er for alltid
          blitt gjemmesteder
          der villesler gleder seg
          og buskaper beiter,
          
   
15 helt til Ånd blir øst ut over oss
          fra det høye.
          Da skal ørkenen bli til en frukthage,
          og en frukthage skal regnes som skog.
          
   
16 I ørkenen skal retten slå seg ned,
          i frukthagen skal rettferdighet bo.
          
   
17 Da skal rettferds verk være fred,
          rettferds gjerning trygghet og ro
          til evig tid.
          
   
18 Mitt folk skal bo på en fredelig boplass,
          i trygge hjem og på sikre hvilesteder.
          
   
19 Skogen skal felles og falle,
          byen skal synke i dypet.
          
   
20 Salige er dere
          som sår ved alle vann,
          og som lar okse og esel
          gå fritt omkring.
Jes 32,7 viser til Sal 10,2-7ff
Jes 32,9 viser til Jes 3,16ff, Am 4,1ff
Note : sekkestrie: >15,3.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»