Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sakarja

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Neste kapittel

Vend om
1I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
   
 2 Herren var harm på fedrene deres.  3 Du skal si til folket: Så sier Herren over hærskarene: Vend tilbake til meg, sier Herren over hærskarene, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene.  4 Ikke vær lik fedrene deres. De tidligere profetene ropte ut for dem: «Så sier Herren over hærskarene: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres!» Men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.  5 Fedrene deres, hvor er de? Og profetene, lever de evig?  6 De budene og forskriftene som jeg påla mine tjenere profetene, har ikke de innhentet fedrene deres? Så vendte de om og sa: « Herren over hærskarene har gjort det han hadde bestemt å gjøre med oss, slik vår ferd og våre gjerninger har fortjent.»
Første syn: rytterne
 7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden sjebat, i det andre året til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
   
 8 I natt så jeg, og se! – en mann satt på en rød hest. Den sto mellom myrtebuskene i kløften. Bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester.  9 Da sa jeg: «Hva er dette, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg skal vise deg hva dette er.» 10 Mannen som sto mellom myrtene, tok til orde og sa: «Dette er de som Herren har sendt for at de skal dra omkring på jorden.» 11 De svarte Herrens engel som sto mellom myrtene: «Vi har dratt omkring på jorden, og se, hele jorden ligger i ro.» 12 Herrens engel svarte: « Herre over hærskarene, hvor lenge vil det vare før du viser barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært harm på i disse sytti årene?» 13 Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode og trøstende ord. 14 Så sa engelen som talte med meg: Rop ut:
        
          Så sier Herren over hærskarene:
          Jeg er full av lidenskap
          for Jerusalem og Sion,
          
   
15 stor er min harme
          mot de selvgode folkeslagene.
          For jeg var bare litt harm,
          men de hjalp ulykken fram.
          
   
16 Derfor sier Herren:
          Jeg vender tilbake til Jerusalem med barmhjertighet.
          Der skal mitt hus bygges,
          sier Herren over hærskarene,
          og målesnor strekkes ut over Jerusalem.
          
   
17 Rop ut enda en gang:
          Så sier Herren over hærskarene:
          Enda en gang skal byene mine
          flyte over av det som godt er,
          enda en gang skal Herren trøste Sion,
          velge ut Jerusalem enda en gang.
Sak 1,1 viser til Esra 5,1, Hag 1,1
Note : i … regjeringsåret: 520 f.Kr.
Note : den tjuefjerde … året: i februar 519 f.Kr.
Sak 1,9 viser til Sak 2,2
Sak 1,12 viser til Sal 102,14, Jes 23,15-17, Jes 40,2, Jer 29,10
Note : disse sytti årene: Sytti år ble regnet som en passende straffeutmåling.
Sak 1,15 viser til Jes 10,5f
Sak 1,16 viser til Jes 54,7f, Sak 8,3
Note : målesnor strekkes: Byen og murene skal måles og bygges opp igjen. Jf. Jer 31,38f.
Neste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»