Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 3
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Alt har sin tid
3Alt har sin tid,
          det er en tid for alt
          som skjer under himmelen:
          
   
 2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
          en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
          
   
 3 en tid for å drepe, en tid for å lege,
          en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
          
   
 4 en tid for å gråte, en tid for å le,
          en tid for å sørge, en tid for å danse,
          
   
 5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
          en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
          
   
 6 en tid for å lete, en tid for å miste,
          en tid for å bevare, en tid for å kaste,
          
   
 7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
          en tid for å tie, en tid for å tale,
          
   
 8 en tid for å elske, en tid for å hate,
          en tid for krig og en tid for fred.
          
   
 9 Hva har den som arbeider,
          igjen for alt sitt strev?
          
   
10 Jeg så det vonde strevet
          som Gud har gitt menneskene.
          
   
11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.
          Ja, alle tider har han lagt
          i menneskenes hjerte.
          Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort
          fra begynnelse til slutt.
          
   
12 Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem
          enn å glede seg og nyte det gode i livet.
          
   
13 For når et menneske får spise og drikke
          og har glede av alt han eier,
          er også det gitt av Gud.
          
   
14 Jeg skjønte at alt Gud gjør,
          står gjennom alle tider.
          Ingen kan legge noe til,
          og ingen kan trekke noe fra.
          Gud har gjort det slik
          for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.
          
   
15 Det som skjer, har skjedd før,
          og det som skal hende, har også hendt.
          Gud søker opp igjen det som forsvant.

Alle går til samme sted
    16 Videre så jeg under solen:
          På rettens sted rådde uretten,
          der rettferd skulle råde, rådde uretten.
          
   
17 Da sa jeg i mitt hjerte:
          Det er Gud som skal dømme
          den som gjør rett og den som gjør urett.
          Ja, han har fastsatt en tid
          for alle ting og for alt som blir gjort.
          
   
18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskene:
          Gud prøver dem så de selv kan se
          at de er som dyr.
          
   
19 For det går mennesket
          som det går dyrene,
          den ene som den andre:
          Begge skal dø,
          samme livsånde har de alle.
          Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene.
          For alt er forgjengelig.
          
   
20 Alle går til det samme sted.
          Alle er kommet av støv
          og skal bli til støv igjen.
          
   
21 Hvem vet om menneskers ånd stiger opp,
          mens dyrenes ånd synker til jorden?
          
   
22 Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket
          finner glede i sine gjerninger;
          dette er den lodd det har fått.
          For hvem lar mennesket se
          det som siden skal komme?
Note : alle tider: Ordet betyr «tid som varer». Samme ord brukes i 1,4.10; 2,16; 3,14; 9,6; 12,5.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. mars 2021

Dagens Bibelord

Johannes 10,11–21

Les i nettbibelen

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. ... Vis hele teksten

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. 13For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. 14Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. 16Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Dei òg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éin gjetar. 17Far elskar meg fordi eg set livet til så eg kan ta det tilbake. 18Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det tilbake. Denne oppgåva fekk eg av Far min.» 19No vart det på nytt usemje mellom jødane på grunn av det han hadde sagt. 20Mange av dei sa: «Han har ei vond ånd i seg, han er frå vitet. Kvifor høyrer de på han?» 21Andre sa: «Slik talar ikkje ein som har ei vond ånd i seg. Ei vond ånd kan vel ikkje opna auga på blinde?»